Senter for Fremragende Utdanning?

Norge har i en tid hatt "Sentre for Fremragende Forskning", som er framstående forskningssentre som får ekstrabevilgninger for å bli enda bedre - og ideelt sett trekke andre med seg. Nå skal vi også få "Sentre for Fremragende Utdanning". I første omgang skal vi få en "pilot", som skal være innen lærerutdanning, og min institusjon er blant de fire kandidatene som har gått til siste runde. Sentre for fremragende utdanning skal

• Stimulere universiteter og høyskoler til etablering og utvikling av fagmiljøer som tilrettelegger for studenters læring på en fremragende måte.
• Bidra til kunnskapsbasert analyse og utvikling av undervisning og læring som grunnlag for kvalitetsheving og fornyelse ved institusjonene.
• Bidra til å styrke undervisningens status både ved sentrene og i sektoren.

Mange reagerer på språkbruken, og det synes jeg er interessant. At forskningsmiljøer framstiller seg som "fremragende" er vi visst vant til, men at man skal drive med "fremragende utdanning" høres for mange mer suspekt ut. Kanskje et annet adjektiv hadde vært mer spiselig? For min del har jeg imidlertid ikke så store problemer med selve navnet. Neida, det er ikke alt jeg gjør som er fantastisk, naturligvis ikke. Men det er da virkelig mye undervisning vi bedriver som har svært fornøyde studenter, hvor de lærer veldig mye og hvor vi med hånda på hjertet kan si at undervisningen er basert på vår kombinerte innsikt fra skolehverdag, lærerutdanning og det beste av internasjonal forskning og utviklingsarbeid. Hvorfor skal vi ikke kalle den fremragende?

Og så er spørsmålet om man skal stikke fram hodet selv og si at man er fremragende. Er lærerutdanningsmiljøene på HiOA fremragende i den bokstavlige betydningen at den rager framfor de andre? Vi er da såpass orientert i lærerutdannings-Norge at vi har eksempler på svært gode ting som foregår også i Bergen, på Stord, i Alta og de fleste andre steder hvor det er lærerutdanning. Men dette blir en snodig tankegang - det å søke om å bli SFU bør neppe tolkes som en arrogant påstand om at man selv er best i alle henseende, like lite som at det å legge inn en søknad om en stilling innebærer en påstand om at man selv er langt bedre enn alle de andre potensielle søkerne. Derimot innebærer det å legge inn en søknad om å bli SFO en grundig gjennomtenkning av hva det er vi holder på med som vi mener er spesielt godt. Det er en svært nyttig øvelse å gjøre det innimellom, og ikke bare være opptatt av å identifisere svakheter og lage planer for å bøte på disse.

For meg er det en selvfølge at lærerutdanningsmiljøene ved HiOA skal være med i kampen om å bli SFU. Vi har bredde til å dekke både barnehage og hele det 13-årige skoleløp - og yrkeslivet med. Vi dekker alle skolens fag. I førskolelærerutdanningen har vi jobbet godt over svært lang tid med å knytte utdanningen til problemstillingene praksisfeltet står i, i allmennlærerutdanningen har vi hatt et mangeårig utviklingsprosjekt med å knytte fagene tettere sammen. For eksempel. Og det vi gjør, klarer vi raskt å få implementert på store kull.

Snart skal NOKUT på besøk på høyskolen for å snakke med oss om søknaden vår. Det blir spennende. Vi håper å få oppdraget som ligger i det å bli senter for fremragende utdanning.