torsdag 2. februar 2012

Universitas på ville veier

Universitas har denne uka tatt fram krigstypene og vil ha HiOA-rektor Kari Toverud Jensens avgang. Bakgrunnen er at Studentparlamentet har vedtatt motstand mot universitetssatsning, mens rektor sier at dette ikke vil forandre HiOAs kurs.

Her viser Universitas et udemokratisk sinnelag. Nåværende rektor ble valgt for mindre enn ett år siden, med stemmeovervekt i alle grupper, inkludert studentene. Universitetssatsningen var en del av programmet da. Når hun har fått mandat fra studentene og de ansatte for et slikt program, er det ikke rimelig å forvente at hun skal snu kursen på bakgrunn fra vedtak i Studentparlamentet.

Debattredaktør Gabriel Steinsbekk mener at Toverud Jensen ikke fortjener tillit. Det må han gjerne mene, men den tilliten har hun fått gjennom valget i fjor. Det at hun holder fast på valgløftene kan ikke sies å være nedbrytende for tilliten til henne.

Så er det naturligvis mulig å være uenige i sak. Personlig mener jeg at det bare skulle mangle om ikke HiOA som en så stor og sentral utdanningsinstitusjon skulle ha den samme akademiske frihet som universitetene rundt oss. Den moderate kostnaden som skal til for å få universitetsstatus vil vi makte uten at det merkes så veldig. Og til gjengjeld får studentene en mer FoU-basert undervisning. Vi regner også med at HiOA som universitet blir en enda mer attraktiv samarbeidspartner både innenlands og for utenlandske aktører. Kanskje vil for eksempel internasjonaliseringen gå lettere?

Det er viktig å huske at vi ikke skal bli et nytt Blindern. Mange som har gått der kan fortelle historier om forskere som ser på undervisning som et heft man gjør for å få lov til å forske - selv om dette nok også er unntakene også der. HiOA skal bli et universitet der FoU-arbeidet i stor grad er rettet mot eget profesjonsfelt og også egne utdanninger, av et fagpersonale som fortsatt er brennende opptatt av å utdanne gode lærere, barnehagelærere, sykepleiere og så videre - og som rett og slett driver med FoU fordi de ønsker å gjøre profesjonene enda bedre. Tittelen på mitt fakultets PhD-grad (som vi håper godkjennes av NOKUT ganske snart) vitner om det: "Utdanningsvitenskap for lærerutdanning".

Universitetssatsningen var forankret i begge de tidligere institusjonene og ble bekreftet ved valget av et rektorat som gikk til valg med dette som en del av grunnlaget. Rektoratet fikk tillit til å gjennomføre det og har forpliktet seg til å gjennomføre det. Og så arbeider alle vi som er ansatte på HiOA for at dette universitetet skal bli best mulig. For det fortjener Oslo- og Akershusregionen og det fortjener studentene.

3 kommentarer:

  1. Hva menes med en mer FoU-basert undervisning? HiOA har høy grad av oppfølging av studentene i dag. Ingenting tyder på at den kommer til å bli høyere med universitetstittel. Snarere tvert imot. I Agder og Stavanger har de måttet kuttet fagområder og tigge om penger for å holde status quo, fordi man brukte penger på universitetssatsning.

    Så er jeg enig i at Universitas dro det litt langt, men det er ingen tvil om at Toverud tråkket i salaten og vel så det når hun uka før uttalte at Studentparlamentet ved HiOA ikke representerer studentene. Hadde en leder av en større bedrift uttalt at tillitsmansorganisasjonene ved bedriften ikke representerte arbeidstakerne hadde det garantert blitt ramaskrik.

    SvarSlett
    Svar
    1. Agder og Stavanger var jo ganske små i forhold til HiOA da de begynte å tenke på å bli universitet, så de måtte prioritere knallhardt for å få det til. Hos HiOA har derimot doktorgradene i større grad vokst naturlig ut av store, sterke fagmiljøer.

      I den grad det styres litt mer penger til forskning for å nå de resterende universitetskravene, handler det om tiltak for å få mer FoU. At de ansatte bedriver mer FoU kan fort gjøre undervisningen mer FoU-basert.

      Slett
  2. Jeg tror vi må skille tre aktiviteter fra hverandre: innovasjon, forskning og tellekantpublisering. I sine styringsdokumenter legger HiOA hovedvekten på publiseringspoengene.

    Vi sier forskning, og ønsker at den skal være profesjonsrettet. Men det vi faktisk måler, er publisering beregnet på andre forskere. Utvikling og innovasjon blir omtrent ikke målt. Vi undersøker heller ikke i hvilken grad tellekantforskningen faktisk blir tatt i bruk av praksisfeltet.

    I hvilken grad og på hvilken måte økt forskningsvirksomhet forandrer undervisningen i profesjonsfag (spesielt da på bachelornivå) til det bedre, er for meg et empirisk spørsmål
    Jeg synes det du har skrevet om din egen (svært interessante) virksomhet mht. matematikkhistorie i skole og lærerutdanning viser hvor sammensatt slike sammenhenger kan være. Jeg har liknende erfaringer mht. e-læring og bibliotekstatistikk: tellekantpubliseringen er et heller et nyttig biprodukt enn en endringskraft.

    SvarSlett