Frafall og omvalg i lærerutdanningene

Frafall er et betydelig problem i lærerutdanningene. Av de som starter lærerutdanningen i august, er det et betydelig antall som faller fra - ikke minst det første semesteret. Noen slutter de første dagene av studiet, andre slutter etter første praksisperiode.

Tittelen på dette innlegget sier litt om hva jeg mener om saken: Vi har kanskje et bilde av at studenter går ut av videregående, velger seg et studium, fullfører dette og går ut i jobb. Slik er ikke virkeligheten. Mange prøver seg på flere studier før de finner det de har lyst til. Mange starter på et studium de ikke hadde som førsteprioritet, men finner ut at motivasjonen ikke er til stede og prøver heller på nytt på å søke seg inn på det de aller helst vil. Andre prøver seg i en praksisperiode og oppdager at læreryrket ser annerledes ut fra lærerperspektiv enn fra elevperspektiv. I mange tilfeller handler det altså ikke om at man "faller fra", men at man aktivt gjør et annet valg enn å fortsette på lærerutdanningen.

Ved HiOA er vi opptatt av frafallet - til tross for at departementet og følgegruppa for grunnskolelærerutdanningene har "beroliget" oss med at vi ligger helt midt på treet når det gjelder frafall. Et år ringte vi alle som sluttet for å høre hva årsakene var. Bildet var mangfoldig og interessant. Men - jeg hadde nær sagt dessverre - var det forholdsvis få som sluttet på grunn av forhold med opplegget vårt. Hadde det vært så enkelt, kunne vi jo bare gjort noen grep og beholdt studentene. Når årsakene for en stor del er mer overordnede, er det ikke så lett å sette inn tiltak. Følgegruppa refererte i 2012-rapporten sin til en liknende undersøkelsen på andre høyskoler. Bildet var det samme. De som slutter er for en stor del de som uansett aldri har vært så sikre på at grunnskolelærerutdanningen var det rette stedet for dem.

Forsåvidt takler vi frafallet fint. Vi tar opp litt flere studenter enn det studenttallet departementet har bedt om at vi skal ha på slutten av året og sørger for å ta imot studentene som kommer så godt vi bare kan. Når noen studenter likevel slutter, klarer vi likevel å oppfylle de målsettingene som departementet har gitt oss. Men naturligvis skulle vi ønske at alle studentene allerede i utgangspunktet var helt sikre på at det var dette de ville. Hvis noen kan forklare oss hvordan vi skal få til det, er jeg lutter øre...