Kjønnskvotering er no' tull!

Ved valg til fakultetsstyrer ved Høgskolen i Oslo og Akershus er det svært strenge kjønnskvoteringsregler. Når fire ansattrepresentanter skal velges, skal det være nøyaktig to representanter av hvert kjønn.

(Før jeg fortsetter resonnementet om at dette er "no' tull", må jeg skyte inn at jeg var så heldig å bli valgt inn i fakultetsstyret uavhengig av kjønnskvotering - jeg fikk mange nok stemmer til at jeg uansett ville blitt valgt inn.)

Det store spørsmålet er altså: er kjønn en så sentral "variabel" at den bør være den eneste (ved siden av HiO-/HiAk-tilhørighet) som overstyrer stemmetall? Hvorfor er kjønn viktigere enn variable som fagbakgrunn, utdanningsnivå, seksuell legning, alder, etnisk bakgrunn - eller for den del instituttilknytning? (Vi har fire institutter fra 1. august, så man kunne forsåvidt hatt en representant pr institutt.)

For egen del kan jeg ikke forstå at kjønn er en så viktig variabel at man på død og liv må sikre at det er helt likt antall menn og kvinner i styret i en institusjon av vår type. Det kan naturligvis hende at det er erfaring for at menn blir usynliggjort og marginalisert hvis vi ikke har kjønnskvoteringen å støtte oss på, men jeg vil gjerne se bevismaterialet for det før jeg aksepterer at denne kjønnskvoteringen er en god idé. En mer moderat versjon - at begge kjønn må være representert - ville muligens vært en bedre idé.

Hvis noen har gode argumenter for at det bør være to av hvert kjønn fra fagpersonalet ved dette fakultetet, så er jeg interessert i å få vite det.

(For ordens skyld: det er umulig å si om kjønnskvoteringen har påvirket resultatet av valget - ganske enkelt fordi flere stemmeberettigede har sagt at de ikke ser noe poeng i å stemme på mennene, fordi de uansett kommer inn.)