Lærere skjuler legningen sin

En ny undersøkelse fra Bergen viser at den vanskeligste arbeidsplassen for homofile, lesbiske og bifile ansatte i Bergen kommune er skoleverket. Spesielt ungdomsskolen skiller seg ut. Mange homofile lærere er ikke åpne om sin legning ovenfor kolleger og venner. (Se Homonytt)

Homoundervisning i matematikk, naturfag og geografi

Jeg leser på nettet at det i Storbritannia er laget undervisningsmateriale for å inkludere LHBT-tematikk i undervisningen i alle skolens fag, også fag som matematikk, naturfag og geografi. Materialet er laget av Schools Out. (Homonytt fra hele verden)

Dette er et bra tiltak. Som man ser av forslagene er det ikke snakk om å ta undervisningstid fra for eksempel matematikk til å undervise om LHBT-tematikk, men derimot å bruke LHBT-temaer istedenfor heterofile (eller nøytrale) temaer i undervisningen av matematikken.

Materialet er imidlertid ikke klart enda. I mellomtiden går det jo an å se på ressurspakka som FHiOHL har laget for profesjonsutdanningene... (pdf)

("Homonytt fra hele verden" drives av undertegnede, og jeg har også vært redaktør for ressurspakka. En blogg vil alltid ha litt fokus på det bloggeren selv driver med...)

Om mangekanter og perspektivtegning og mere med

Denne uka har jeg holdt på en god del med eleviki, wikien for lærerutdanning som jeg holder på med. En kollega spurte om jeg kunne lage noe på noen av temaene som dukker opp i undervisningen de nærmeste ukene, og det var en velkommen utfordring.

Dermed har jeg for eksempel laget en side om firkanter, hvor de viktigste kategoriene av firkanter er kort beskrevet og det er små dynamiske illustrasjoner hvor man kan utforske firkantene.

Jeg har også pusset opp siden om perspektivtegning, slik at den har fått litt flere illustrasjoner og dynamiske innslag.

Og så skal vi jobbe med multiplikasjonstabellen snart, og da var det greit å lage en liten side om det også.

Det er to ting som er halvnytt med dette - det ene er at jeg er blitt ivrigere på å lage egne illustrasjoner (noen dynamiske og noen statiske) som jeg legger ut i Flickr og legger inn i wikien (i tillegg til at jeg også finner aktuelle videosnutter på YouTube og sånt). Det andre er at jeg altså kobler meg sterkere til undervisningen som kolleger holder på med.

Så skal jeg også ha noen forsøk på å få studenter aktive til å skrive på wikien etter hvert.

BBC-serie om matematikkens historie

Det er ingen nyhet at BBC har laget en TV-serie om matematikkens historie (kalt "The Story of Maths"). Men for meg er det nytt at alle episodene ligger på nett, nærmere bestemt på en side som heter VideoPedia.

Episodene heter:
Language of the universe
The Genius of the East
The Frontiers of Space
The Frontiers of Science

Svikter demokratiopplæringen?

Ifølge et innlegg på HiO-nytt står det dårlig til med demokratiopplæringen i skolen. ”Ifølge lærerne selv mangler de både kompetanse og tid til undervisning og opplæring i demokrati. Det kommer i tillegg til alt det andre som skal gjøres, og de har heller ikke lært om dette på lærerskolen”, står det i artikkelen, som tar utgangspunkt i forskning av Heidi Biseth som foreløpig ikke er offentliggjort. (Det er ihvertfall ingen lenker i artikkelen.) Den er basert på 14 skoler, 64 lærere og en god del elever.

Dette er altså oppfatningen til et utvalg lærere. Men heldigvis er elevenes kunnskaper og ferdigheter bedre, hvis man skal tro internasjonale undersøkelser som CivEd og ICCS. ICCS, som kom med sin kortrapport i sommer, omfatter 6000 norske elever.

Det er et interessant spørsmål hva som gjør at elevene får gode kunnskaper og ferdigheter, hvis ikke lærerne føler seg kompetente til å gi dem det. Dette har jeg naturligvis ikke noe klart svar på. Men hvis vi ser på en bestanddel i demokratikompetansen, nemlig holdninger til homofile, ser vi at disse er kraftig forbedret i Norge de siste årene, uten at noe tyder på at skolen har hatt noen veldig sentral rolle i dette. Dette kan tyde på at grunnleggende holdninger faktisk kan bryte gjennom og ha bærekraft selv uten at lærere synes de er ”flinke nok”.

Eller er det andre forklaringer på misforholdet mellom lærernes svar og elevenes kompetanse? Hva tror du?

Om å grave hull

Kasper Bjering Søby Jensen gjengir i et blogginnlegg en oppgave han fikk når han var liten:

”Hvis 4 mand er to timer om at grave et hul, hvor lang tid tager det så én mand at grave et halvt hul?”

Artig oppgave. Jeg anbefaler for øvrig Søby Jensens betrakninger om dette og kritisk refleksjon generelt.



(PS: Svaret er - rimeligvis - at det ikke er mulig å grave et halvt hull.)

"Gode lærere" mer vanlig enn "dårlige lærere"

Det er en sann glede å kunne slå fast at jeg - etter å ha gjennomført et svært lite forskningsprosjekt - kan slå fast det som står i overskriften; "gode lærere" er mer vanlig enn "dårlige lærere".

Dessverre er gåseøynene der helt bevisst. Jeg snakker ikke om at jeg har bevist at det er flere gode lærere enn dårlige lærere i skolen (skjønt det sikkert er det), men at dagsavisene i 210 brukte uttrykket "gode lærere" 251 ganger, mens "dårlige lærere" kun ble brukt 44 ganger. Dette har jeg funnet ut fra et relativt enkelt søk på Atekst.

Det er for øvrig første gang siden 2003 at forholdstallet mellom "gode lærere" og "dårlige lærere" er så høyt. (Jeg har ikke sjekket om noen av forekomstene av "gode lærere" inngår i setninger med "ikke gode lærere". Det får videre forskning vise.)

Med det samme kan jeg legge til at forholdet mellom "skoleflinke" og "skolesvake" også er godt: "skoleflinke" er nevnt 187 ganger i 2010, mens "skolesvake" kun er nevnt 20 ganger. Så må det innrømmes at dette vel så mye kan tolkes som liten interesse for de skolesvake som at de ikke finnes.