Ny modell for lærerutdanningen 5-10

Det pågår livlige diskusjoner rundt på lærerutdanningsinstitusjonene for tida. Allerede i august tar vi imot nye studenter i de to nye grunnskolelærerutdanningene, og det er mye som må på plass. Det er ikke før i januar rammeplanen for utdanningen blir klar, men allerede i desember må Samordnet Opptak få beskjed om hva studentene skal kunne søke på.

Jeg sitter i gruppa som jobber med 1-7-utdanningen ved Høgskolen i Oslo, men har de siste par ukene også vært opptatt av 5-10-utdanningen, hvor studentene som hovedregel skal ha tre fag på 60 studiepoeng i tillegg til pedagogikk og elevkunnskap (PEL) med 60 studiepoeng). Diskusjonene akkurat nå handler mest om hvorvidt studentene det første året skal få ett fag med 45 studiepoeng (i tillegg til PEL med 15 studiepoeng) eller om de skal få to fag, ett med 15 studiepoeng og ett med 30 studiepoeng, slik Høgskolen i Bergen har vedtatt. (Det er faktisk det eneste vedtaket jeg kjenner til.)

Dette kan virke som en liten forskjell, men temaene som det involverer er ganske så grunnleggende:

• Modning vs konsentrasjon: "Alle" synes at det er greit å ha et fag med 30 sp i to år. Men noen mener at 45 sp på ett år gir for lite rom for modning i faget, mens andre mener at det å ha et fag over tre år gir for lite konsentrasjon. Spesielt er det fag som er vant med årsenheter som synes at det blir for tynt å spre faget over tre år, mens det er fag som er vant til å gå over flere år som synes det blir for konsentrert å starte med ett fag på 45 sp.
  
  
• Valg av ett eller to fag før studiestart: Alle fagvalg for de første tre årene vil uansett måtte skje i starten av studiet. Det som diskuteres er om det er en fordel for studentene å velge de to fagene allerede når de søker studiet, slik at de vet med sikkerhet at de får de fagene de ønsker, eller om det er en fordel å vente med å velge 2. fag til de er på plass på studiestedet, slik at de kan få bedre informasjon om fagene.
  
  
• Fagpraksis vs skolepraksis 1. skoleår: Skal man ha kun ett fag i 1. studieår, vil man måtte legge opp praksis slik at studenten møter dette faget tilstrekkelig mye. Dette kan innebære å være inne i flere klasser og/eller å ha "punktpraksis", altså å ha praksis i enkeltdager spredt utover året. Et annet hensyn, å bli kjent med skolehverdagen, bli kjent med klasser og elever og å se sammenheng mellom fag, er enklere å sikre ved mer sammenhengende praksis i et begrenset antall elevgrupper. Dette kan være enklere å få til ved å ha to skolefag i 1. år.
  
  
• Flerfaglighet: Hvordan sikre at studentene allerede fra starten av studiet ser sammenheng mellom ulike studiefag? Får man til dette best ved å ha et samarbeid mellom ett fag og PEL og trekke inn andre fag "ved behov", eller ved at hver student har to fag og PEL? Den første modellen gjør at fagene som skal samarbeide ikke er i "likeverdig" posisjon, mens den andre modellen gir mer komplekse samarbeidsmønstre, siden studentene har valgt fag på kryss og tvers.
  
  
• Forholdet til PEL: Med 45 sp med ett skolefag i 1. år vil PEL raskt kunne spille på at studentene har kommet et stykke i et fag og fagdidaktikk, mens faget i mindre grad kan spille på kunnskap i PEL. (For eksempel vil studentene i liten grad ha møtt læringsteorier i PEL-faget før de har kommet veldig langt i fagstudiet i det ene faget.) Med to skolefag i 1. år har PEL flere fag å spille på, men med mindre dybde i hvert fag. Skolefagene har da langsommere progresjon og kan i større grad spille på PEL.
  

Dette er et viktig og komplisert spørsmål, og vårt avdelingsstyre utsatte nylig saken til et ekstra avdelingsstyremøte for at man skulle få bedre tid til å drøfte saken internt. (Etter forslag fra meg.) Det er ingen hemmelighet at jeg tror fordelene med to skolefag i 1. år er større enn ulempene, men det skal bli en spennende diskusjon i dagene framover.

Det skal også bli spennende å se hva andre lærerutdanningsinstitusjoner lander på. Er det noen som vet om flere vedtak enn Bergens?