Hoem om Bjørnson

Det er visstnok Bjørnsonår i år. Det ble slutten av september før jeg så noe til det, men i går var ihvertfall Edvard Hoem innom arbeidsplassen min (HiO) og holdt et times foredrag om Bjørnson.

Hoem snakket lite om Bjørnsons litteratur og desto mer om hans politikk. Bjørnson var jo en hovedfigur i kampen for parlamentarismen og selvstendigheten. Han var også en ivrig forkjemper for kvinners rettigheter, i den grad at svært mange kranser ved begravelsen i 1910 var fra de relativt nystiftede kvinnesaksforeninger. Hoem antydet vel at deler av dette kvinnerettsengasjementet skyldtes en lei sak i ung alder hvor ei jentes foreldre la kjepper i hjulene for kjærligheten.

Hoem snakket uten manus, med et vell av detaljer og små anekdoter og med stort engasjement. Etter foredraget spøkte jeg med mine kolleger om at han manglet en Powerpoint i grelle farger med små hovedpunkter dansende inn og ut. Av og til er det deilig å sitte rolig og lytte på en god forteller.

Hoem var også innom Margit Sandemo, som har påstått å være Bjørnsons barnebarn. Han kommenterte at dette synes svært usannsynlig, all den tid Bjørnson var i utlandet på den tida befruktningen må ha skjedd.

Bjørnson var religionskritisk og han hadde sterke meninger i de fleste saker. Hoem mener at Bjørnson i ettertiden er blitt ufarliggjort - ikke minst hans rolle som kvinnesaksforkjemper har blitt uskadeliggjort ved å skape en myte om mange kvinnehistorier ("Hopp, Karoline, hopp!") Bjørnsonåret kan kanskje ha en misjon i å få fram "Den ekte Bjørnson". Men det ordentlige Bjørnsonåret må vel bli 2032 - en fødsel er litt mer å feire enn et dødsfall.

Uansett: det var et strålende foredrag som var et godt avbrekk i en travel arbeidsdag, både for studenter og ansatte.