I dag har jeg vært på seminar om TIMSS Advanced, den internasjonale undersøkelsen av matematikk og naturfag (her: fysikk) på øverste nivå i videregående skole. For Norges del er 3MX- og 3FY-elevene med.
Liv Sissel Grønmo presenterte resultatene for matematikk sin del. Norske elever gjør det mye dårligere enn for ti år siden. Dette gjelder så og si alle matematikktemaer, og også der nøyaktig den samme oppgaven er gitt nå som for ti år siden. Samtidig utmerker Norge seg med å ha en ensidig undervisning (med lærergjennomgang etterfulgt av individuell oppgaveløsing), mye kalkulatorbruk og lite oppfølging av lekser.
Det med lekser er spesielt interessant. De fleste har vel hørt om at det finnes forskning som viser at jo mer lekser elever gjør, jo svakere blir de i matematikk. Eller - for å si det mer seriøst - at det er en negativ korrelasjon mellom tid brukt på lekser og matematikkompetanse.
I TIMSS Advanced har man gjort analyser på to nivåer: individnivå og klassenivå. På individnivå finner man nettopp denne effekten: en svak negativ korrelasjon. Forklaringen er nok enkel: det er ikke det at lekser gjør folk dummere, men at de sterkeste elevene bruker mindre tid på leksene enn de mindre sterke. Men på gruppenivå var det helt omvendt: de klassene som gjør mye lekser, scorer signifikant høyere enn klasser som gjør lite lekser - og korrelasjonen er sterk.
Altså: effekten av lekser er positiv, men den effekten ser man ikke når man ser på individnivå, fordi den motsatte effekten - at svake elever bruker mer tid på leksene enn de sterkere - kamuflerer leksenes positive effekt.
Lekser gjør - sa Grønmo - at man også frigjør noe tid i klasserommet til å ha alternative undervisningsformer, for eksempel klassediskusjoner om ulike begreper.
Rent resultatmessig var altså TIMSS Advanced begredelige saker, men den inneholder interessante innsikter som er viktige uavhengig av resultatene for øvrig.
Rapporten for undersøkelsen er tilgjengelig på timss.no.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Jeg var også på konferansen i dag og leter i denne stund etter gode oppfølgingstips for lekser på nettet.
SvarSlettTenker umiddelbart at det må være en fordel å få klassen inn i en drill på dette slik at ikke vanlig undervisning, forsøk og andre aktiviteteter forsvinner i kontrollregimet.
Videre tenker jeg at vi som realister muligens har litt å lære av språkfagutdannede og samfunnsvitere når det gjelder konstruktiv tilbakemelding og oppfølging på elevarbeider.
Som sagt er jeg på mange måter i startgropa, men har på følelsen at dette kommer til å bli et spennende skoleår for mitt vedkommende.
Godt spørsmål.
SvarSlettJeg tenker vel at måten å følge opp på må henge sammen med hva som er poenget med leksene. Noen forskere skiller mellom "produktivt" og "reproduktivt" arbeid. Produktivt arbeid er arbeid som gir erfaringer som gjør at eleven utvikler ny matematikkunnskap, mens reproduktivt arbeid er arbeid for å befeste den kunnskapen man allerede har. Vi kan vel regne med at de fleste leksene er av typen reproduktivt arbeid; oppgaver hvor elevene skal få øvd på det de har lært på skolen.
Egentlig uansett oppgavetype er det vel naturlig å finne ut hvordan elevene har gjort oppgavene og om det har dukket opp problemer som må avklares eller kanskje ulike løsningsmetoder som bør sammenliknes. Jeg tipper det er slike ting Grønmo tenker på når hun snakker om hele klassen som læringsarena.
Da har man naturligvis en utfordring hvis man gir differensierte lekser. Kanskje bør man sørge for at noen oppgaver er de samme til alle elevene selv om man for øvrig tilpasser leksene til elevenes nivå.
Ordet "kontrollregimet" er jeg skeptisk til. Hovedformålet med å følge opp leksene bør ikke være å sjekke OM de har gjort leksene, men å finne ut HVA de har gjort og gi respons (til hele klassa) ut fra det. Naturligvis er det "motiverende" for elevene å vite at læreren kommer til å sjekke om leksene er gjort. Men jeg tror det også er motiverende å vite at læreren vil bruke de første fem minuttene av hver time til å jobbe med akkurat (en av/noen av) de oppgavene man har fått i lekse.
Men som du forstår har ikke jeg heller noe fasitsvar... :-) Oppfølging av lekser gjøres svært ulikt i ulike deler av verden, selv der mye tid brukes til det. I USA er det ikke uvanlig med ren utspørring, hvor læreren leser oppgavenummeret og peker på en elev som skal gi svaret - uten noen diskusjon av framgangsmåte. I noen andre land er det vanlig å knytte en god del av undervisningen til å se på og diskutere ulike måter ulike elever har løst en oppgave på.
Uansett mener jeg at det er en undervurdering av det arbeidet elevene gjør hjemme hvis man ikke tar tak i (og utgangspunkt i) hjemmearbeidet når elevene er i klasserommet.
(Og jeg tror også at man i andre fag har tradisjon for å gi mer konstruktiv respons, skjønt det i noen fag - som norsk - lett også fører til overarbeidede lærere. Det er derfor det er viktig for meg å understreke at ikke all slik respons behøver å være individuell.)