Men jeg gjør likevel et forsøk: Førstelektorveien har vært diskutert såvidt i denne diskusjonstråden. Kari Toverud Jensen skriver:
Institusjonen vil ha behov for ulik kompetanse, både bredde og dybde og vi ser behovet for førstelektorkompetanse som nettopp står for bredde, faglig utvikling og i mange tilfelle for praksisnærhet. Det utføres utrolig mye viktig, spennende og bra utviklingsarbeid ved de to høgskolene og dette mangfoldet ønskes videreført. Dessverre er det mange resultater fra utviklingsarbeid som ikke kommer godt nok frem i lyset og vi må jobbe med synliggjøring og fremheving av alle de gode eksemplene. Vi vil utrede muligheten for et kombinert løp, men basert på PhD-forskriften, og med felles grads- og stillingsbetegnelse som en PhD for oppnådd kvalifikasjonsnivå.
Frank Meyer skriver:
Jeg tenker at vi fortsatt bør ha en slik prasksisnær vei for å heve kompetansen som førstelektorprogrammet. Vi trenger både F og U. Førstelektorprogrammet har vært et godt valg for mange - jeg er helt enig. Programmet har nå vart i ti år og blitt bedre og bedre. Mitt inntrykk er at det fungerer godt nå.
Likevel har jeg hørt om visse problemer også; spesielt at enkelte kolleger som har gått gjennom førstelektorprogrammet har fått problemer med å få godkjent dette for å få førstekompetanse. Jeg har imidlertid ikke oversikt over hvor mange personer det gjelder.
Det jeg kan tenke meg å gjøre som rektor er å forsøke framover å be KD (i forskriften) og UHR (i veiledningen til forskriften) om å presisere tydeligere hva de legger i ”Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgrad” (§ 1-5 Kriterier for ansettelse i stilling som førstelektor).
Nina Waaler skriver:
Erfaringene med programmet har vært blandet. For mange har det vært en viktig og god karrierevei, mens for andre har det ikke ført fram til det ønskede resultat. Det er derfor gledelig at Universitets- og høgskolerådet nå har vedtatt at det skal nedsettes et utvalg som skal se nærmere på i hvilken grad det er behov og ønskelig og fortsatt ha en slik kvalifiseringsvei. I tillegg til førstelektorprogrammet vil det også være viktig å vurdere et annet alternativ; en såkalt professional doctorate. Jeg ser fram til konklusjonen på gruppens arbeid!
Vi ser at de snakker om litt ulike ting - noen snakker om førstelektor-dosent-veien som karrierevei, mens andre skriver om det konkrete programmet ved HiO. Derfor kan det være urettferdig å sammenlikne, men likevel: Kari Toverud Jensen legger stor vekt på viktigheten av utviklingsarbeid og mener at vi har mye av god kvalitet. Frank Meyer er samtidig opptatt av problemene med uklare kriterier. Nina Waaler, derimot, velger å starte med å si at "Erfaringene med programmet har vært blandet." Dette synes jeg er interessant. Kan man ikke si det samme om de fleste programmer? Hvor mange starter på PhD-programmer som heller ikke kommer i mål? Det at Nina Waaler tilsynelatende er mer tvilende til berettigelsen av selve karriereveien, mens andre rektorkandidater framhever betydningen av å ha den, kan bli viktig når jeg skal avgi min stemme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar