Mer om rektorvalget

Rektorvalget ved HOA (Høgskolen i Oslo og Akershus) fortjener mer oppmerksomhet. Den som blir valgt vil fra 1. august være rektor for Norges klart største høyskole, og vil også kunne rekke å være rektor ved Norges tredje største universitet innen slutten av perioden. (UiO og NTNU er større, Universitetet i Bergen blir omtrent jevnstor med det nye universitetet som vil være en realitet en gang mellom 2014 og 2017.)

Jeg har kommet fram til at jeg må prøve å ta meg sammen og sette opp noen punkter om hva jeg vil prioritere når jeg skal vurdere kandidatene. Det kan være lettere å tenke ut hva jeg synes er viktig enn å finne forskjeller ved kandidatene bare ved å se på deres presentasjoner.

Det viktigste for meg er hva slags universitet man ønsker at HOA skal bli. Riktignok har vi en vedtatt universitetsstrategi, men som så mange slike dokumenter prøver den å gjøre de fleste til lags, mens hverdagens prioriteringer nok blir litt annerledes. Da vil lett konflikter komme til syne. En slik konfliktlinje som jeg følger nøye med på er mellom dem som ser med litt skepsis på førstelektor/dosent-kvalifiseringsveien og de som ser nettopp denne kvalifiseringsveien som sentral i arbeidet med å få et profesjonsorientert universitet med sterkt utdanningsrelevant FoU-virksomhet. Men det er vanskelig å se for seg at denne konfliktlinjen vil bli tydelig nok i valgkampen.

Et annet viktig poeng er at den kommende ledelsen må se viktigheten av å få oppslutning i personalet om sentrale avgjørelser. Vi har vært gjennom en fusjonsprosess hvor ledelsen mislykkes i å få fram sine argumenter for fusjon ovenfor store deler av personalet. Naturligvis vil alle kandidatene si vakre ord om medarbeidermedvirkning, men verden er nå engang så urettferdig at de teamene som har medlemmer fra sittende rektorat forventes å være litt konkrete på hva de vil gjøre annerledes enn sittende rektorat for å få til dette bedre.

Så er jeg opptatt av fordelingen av myndighet mellom sentralt ledd og fakultetene. De fire fakultetene vil hver være på størrelse med en middels stor norsk høyskole, og det er etter min mening viktig at mange avgjørelser fattes på fakultetsnivå eller lavere. (Nå er fakultetsnivået det laveste nivået med et styre med representanter for ansatte og studenter, så mye myndighet må nok holdes på det nivået.) Igjen så vil nok alle kandidatene være for delegering, men jeg er spent på om vi vil se noen konkretiseringer og eventuell uenighet her.

Så kommer et viktig punkt: kompetanse. Jeg er redd at jeg i liten grad er i stand til å vurdere kompetansen til kandidatene. Men jeg tipper likevel at det er her vi fort ender opp: hvis jeg ikke klarer å se forskjell på kandidatene på de tre første punktene, vil jeg ende opp med å gi min stemme til det trekløveret som magefølelsen min sier er mest kompetente. Jeg håper valgkampen gir meg noen svar.