Presentasjonsmøte på Kjeller

(Se mitt "valgmanifest".)

Så var det første av to presentasjonsmøter foran valget til fakultetsstyre unnagjort. Det var litt amputert, siden ingen av de teknisk-administrative kandidatene hadde anledning til å møte. Til gjengjeld hvar fire av de sju UF-kandidatene der: Kristin Walseth (GFU), Anne Waldrop (IST), Tone Torgrimsby (YP) og undertegnede (GFU).

Jeg har ikke greie på hva som foregår ved HiAk. Det må jeg være helt åpen og klar om. Jeg vet at de har faglærerutdanninger innen diverse yrkesfag, at de har PPU-utdanninger og at de har et forskningsmiljø innen yrkespedagogikk. Jeg har også vært inne og smuglest i fagplanene for å forstå litt mer av hva fagene går ut på. Men det er også alt. Jeg kan ikke late som at jeg vil stille i fakultetsstyret med kompetanse på hva som skjer på Kjeller. Det eneste jeg kan love er at jeg vil gå inn i vervet med nysgjerrighet, lese meg opp og snakke så mye jeg kan med dem det gjelder for å forstå problemstillingene.

Derfor er det naturligvis en utfordring å skulle presentere seg for en slik forsamling. Men det var en positiv forsamling som ga uttrykk for at de satte stor pris på at vi hadde klart å sette av tid til dette møtet. Samtidig var det en viss frustrasjon å spore - som ikke var veldig ulik den jeg selv følte for eksempel i rektorvalget: hva er egentlig forskjellene på kandidatene? Alle sier fine ting, men hvor går konfliktlinjene?

Nå har jeg lest litt i de andre kandidatenes skriv, og det er sannelig ikke godt å si. For eksempel skriver min kollega Aslaug Andreassen Becher at hun vil "legge stor vekt på hva fagforeningene uttrykker i tilknytning til IDF-møter". Er det forskjellig fra hva jeg mener? Nei, neppe. Hun skriver ikke "avgjørende vekt", og jeg har også lagt stor vekt på det - ihvertfall hvis jeg ser bort fra saker hvor fagforeningens syn har avveket klart fra det jeg har oppfattet som flertallet av personalets synspunkt.

Litt klarere motsetning er det kanskje når jeg sammenlikner mitt syn på FoU med Kristin Walseth sitt. Hun skriver at "den resultatbaserte modellen for FOU må belønne ansatte som publiserer mer enn forventet". Jeg synes dette er skummelt. Det er betenkelig nok å bruke tellekantsystemene for å fordele FoU i utgangspunktet. Men ved at kravene settes såpass lavt, kan de fleste både gjøre det kravene sier, og få til eventuelle ikke-poenggivende ting på si. Å knytte belønning til de samme tellekantene vil gjøre at de som løper etter "nivåtidsskriftene" får belønning, mens de som arrangerer konferanser eller starter tidsskrifter (i tillegg til å fylle minimumskravene for poengplukking) ikke får belønning. Mitt utgangspunkt er altså at tellekantsystemene ikke bør brukes mer enn de allerede gjør.

Men for egen del stiller jeg nok som kandidat mer på grunn av den kompetansen jeg har enn på grunn av synspunktene mine. Jeg går ikke først og fremst inn i valgkamp for fakultetsstyreplass for å kjempe for noen forhåndsdefinerte synspunkter, men for å bidra til å styre skuta i en fornuftig retning - rett og slett fordi det er ganske gøy og givende. Jeg tror det gjelder de fleste. Og i så fall er det ikke så rart at det er vanskelig å finne de store motsetningene i "valgmateriellet".

(ps: Et lite øyeblikk i dag ble jeg fristet til å fortelle om min far, som er elektriker, og om hvor stor respekt jeg har for den kunnskapen han har og hva han får til. Men det ville falt helt feil ut, og ville hørtes omtrent som folk som sier "Jeg har en venn som er neger, så jeg er ikke rasist"... Det at jeg (etter egen mening) ikke har særlige fordommer mot folk som driver med yrkesfag, får jeg få fram i konkrete saker, ikke ved slike fortellinger...)