onsdag 21. september 2011

Konferanse for lærerutdannere i matematikk dag 2

Sylfest Glimsdal, Norges Geotekniske Institutt, snakket om "Flodbølger fra Åknes - matematikk i praktisk bruk". Glimsdal er forsker på tsunamier., og han gikk gjennom ulike måter tsunamier oppstår på. Til havs vil tsunamier dempes etter hvert som de sprer seg, men i fjorder vil de ikke spre seg ut, og blir derfor ofte større jo lenger inn i fjorden de kommer.

Hvis Åknes faller ned, vil tsunamien nå Geiranger etter 10 minutter. Åknes følges kontinuerlig med en serie målestasjoner for å gi mulighet for evakuering. Maksscenarium er 54 Mm^3, med 60 meter høye bølger. Det var beroligende å høre at vårt hotell ligger noe høyere enn der bølgene vil nå...

Studier av tsunamier er et flerfaglig felt. For eksempel brukes C14-metode for å studere historiske tsunamier. Man har eksperimenter og numeriske modeller, og kan kalibrere modeller opp mot historiske hendelser. I mye arbeidet brukes mye matematikk.

Så var jeg på Smartboardkurs med (ekskollega) Anita Gustavsen og Kristian Slettene. Jeg kjenner brukbart til Smartboard fra før, men det var greit å få en repetisjon nå som vi snart har fungerende Smartboard i klasserommet jeg bruker. Noen ting har jeg ikke hørt om før, for eksempel "figurdeling" som er i en tilleggspakke som krever ekstra lisens. Dermed kan man dele figurer i brøkdeler. Notebook Math kan lage grafer til formler eller tabeller man har skrevet på tavla. Slettene viste eksempler fra egen undervisning på 4. trinn. Han la blant annet vekt på å scanne læreboksidene slik at han har det samme på tavla som elevene har i sine bøker. Og han viste mange småartige måter å arbeide med Smartboard og multiplikasjon. Og det å gjøre opptak av løsningsmåter, for eksempel, var en ganske fiffig sak.

Etter at undertegnede hadde hatt parallellsesjon om eleviki, lærerutdanningswikien, gikk jeg på Camilla Rodal og Annette Hessen Bjerkes parallellsesjon om "Tall og telling i overgangen barnehage-skole". De har observert seksåringer og skrevet et skriv for studentene våre for å gjøre dem bedre forberedt til å selv gjøre slike observasjoner. Så har de snakket med de samme barna etter et år på skolen og er i gang med denne analysen. Et viktig punkt ble å se den iveren seksåringen i barnehagen hadde for å vise sin matematikk - beholdes den iveren i skolen? Camilla og Annette er bekymret for at elevene mister noe av den fabulerende iveren i løpet av første klasse - tallene blir satt inn i et system, men kanskje på bekostning av noe? Men ellers er det også interessant å se hvordan FoU-prosjektet tar utgangspunkt i problemstillinger i undervisningen av studentene i lærerutdanningen, slik at resultatene blir direkte relevante for studentene.

Etter lunsj hadde Anne Fyhn et innlegg om samisk ornamentikk og matematikk. Det er ulike oppfatninger om hva matematikk er mellom lærerutdanneren, matematikklærerne, foreldrene og politikerne. Språkpolitikk kommer også inn i bildet, fordi undervisning om matematikk på samisk forbindes med at ordene er på samisk. Mange forbinder også matematikk med formler og utregninger, og forstår ikke at konteksten kan være vel så interessant som ordene.

Hun er også opptatt av å unngå å "kolonisere" den samiske kulturen, og at det ikke unngås uten videre bare ved å involvere en tilfeldig same. Hvordan skal man for eksempel definere "samisk ornamentikk" uten at det blir styrt av vårt syn på hva ornamentikk er? "Redningen" her er Dunfjelds begrep "tjalehtjimmie", som inneholder både det dekorative og det betydningsfylte. Og hvordan skal man trekke dette inn i undervisningen uten å presse sin egen tolkning av samisk kultur ned over elevene? Dette kompliseres av at kulturen har vært så utsatt at mange familier har sine egne versjoner.

Et (nesten) fast punkt på konferansene de siste årene har vært utdanningsmøter, hvor man samles for å diskutere forhold ved de enkelte utdanningene. Her valgte jeg å konsentrere meg om 5-10-utdanningene, som jeg riktignok bare så vidt har undervist på, men som jeg har delvis studielederansvar for. Den første økta av utdanningsmøtene denne gang gikk stort sett med til en runde rundt bordet om hvordan utdanningen er organisert rundt omkring, og hvor høyskolene trakk fram ting de syntes var interessante. Ulike måter å knytte studentoppgaver til praksis på var blant det flere nevnte. Det ble også snakket en del om hvordan 5-10-studentene skilte seg fra andre studenter - hvordan de mange steder har tatt identitet som MATEMATIKKlærere, mens det også er tendenser til at noen har valgt matematikk fordi de liker de andre alternativene (enda) dårligere. Ellers er det jo interessant å observere hvor ulike modellene er rundt om.

FoU-gruppa jeg var på til slutt ga en diskusjon om løst og fast knyttet til digital kompetanse i lærerutdanningen.

Så beveget noen av oss seg en 150 meter høyere i terrenget for å se på utsikten - vi gikk til Westerås gård og til Flydalsjuvet. Så var det middag og dag to av konferansen gikk mot slutten.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar