Henrik Syse på arbeidsmiljødagen

Høgskolen i Oslo har hvert år en arbeidsmiljødag, hvor de ansatte oppfordres til å avlyse undervisning og på annen måte frigjøre dagen til en samling med fokus på arbeidsmiljøet. Jeg har - som så mange andre - vanligvis ikke tid, men denne gangen valgte jeg å sette av en del tid til det.

Første post på programmet var filosof Henrik Syse, som snakket om temaet "Et anstendig arbeidsliv". Jeg må si at jeg var uforberedt på at foredraget nærmest var et "stand-up show". Det var rikelig med humor, men det aller meste godt knyttet til temaet.

Rent innholdsmessig handlet foredraget mye om at godt arbeidsmiljø ikke er en selvfølge, men er et samsvar mellom etikk og moral som "setter seg" i organisasjonen. Det er "dyder som sitter i oss", en del av profesjonaliteten. Han nevnte som eksempel en prest han kjenner, hvor det å se sine medmennesker er en sentral del av profesjonaliteten. Som prest i en begravelse holder det ikke å gjøre alt teknisk perfekt hvis ikke menneskene som sørger føler at de er sentrum for prestens oppmerksomhet. På samme måte er det i veldig mange yrker.

Han framhevet at "mennesker er skjøre og kan ødelegges", og henviste til Astrid Nøkleby Heiberg som sier at den setningen hun er aller mest lei av er "såpass må hun da tåle". Er det noe vi bør vite om mennesker, er det at hva vi tåler ikke er avhengig av hva andre syns vi "bør tåle". Han nevnte også eksempler på situasjoner hvor asymmetri mellom aktørene gjør at det kan bli uheldige situasjoner, for eksempel hvis den ene personen er veldig profesjonell (i betydningen "har gjort dette veldig mange ganger før", mens det for den andre personen er en helt ny, ukjent og viktig situasjon. Eksempler kan være en fødsel, en muntlig eksamen eller mye annet. Da er det den profesjonelle som har ansvar for også å se den andre personen.

Det forfriskende med foredraget var all humoren, og den kan ikke gjengis her og yte den rettferdighet. Men jeg drister meg til et eksempel: da han understreket at den anstendige handlemåten må bli en del av "identiteten" eller den profesjonelle rollen, nevnte han eksemplet fra Monty Python om barberen som hadde en sterk trang til å bli massemorder. Det er et slitsomt liv når du hver gang du utfører jobben din, føler trang til å gjøre noe som ikke er i tråd med det du vet er etisk riktig... (Men Syses dramatisering av dette kan jeg ikke gjengi her...)

Det var en fin start på dagen!