Om internasjonale undersøkelser

Det har vært to dagers personalseminar ved nye Fakultet for lærerutdanning ved nye Høgskolen i Oslo og Akershus. En av våre nye kolleger er Svein Sjøberg, som er ansatt som professor 2 i naturfag fra 1. august. Han var invitert til personalseminaret for institutt for grunnskole- og faglærerutdanning for å snakke om internasjonale undersøkelser.

Det er naturlig å invitere ham til å snakke om det siden han nettopp er ansatt. Likevel var det flere av oss som nok gjerne også skulle ha hørt et motinnlegg fra den andre siden av diskusjonen - Svein Sjøberg har nemlig holdt innlegg her før.

Sjøberg er kritisk til de internasjonale undersøkelsene. Tittelen for foredraget var "Hva kan norsk skole lære - og ikke lære - av internasjonale studier", men det var hva vi ikke kan lære som sto i fokus. Kritikken var bred, den handlet om:
- hva studiene forsøker å måle
- hva de ikke forsøker å måle
- hvordan de gjennomføres
- hvordan resultatene brukes av mediene
- hvordan resultater brukes av politikere
- hvordan resultater brukes av OECD

Deler av kritikken er jeg med på, andre deler mener jeg er helt bom. For eksempel blir det for meg litt meningsløst å kritisere internasjonale studier i lesing, regning og naturfag for at de ikke undersøker andre viktige felter ved skolen enn lesing, regning og naturfag. Da kan man like gjerne kritisere badetemperaturoversiktene på yr.no for at de ikke også oppgir saltinnholdet i vannet.

Men naturligvis er det sant at PISAs forsøk på å heve seg over de enkelte landenes læreplaner og isteden se på hva som er en slags grunnleggende kompetanse som alle trenger, tenderer mot å lage en universell læreplan - ihvertfall når PISA får så stor påvirkningskraft som den får. Det er sant at jaget etter "rettferdighet" gjør at man må fjerne det meste av kontekst. Og det er sant at behovet for å gjenbruke oppgaver fra år til år gjør at oppgaver holdes hemmelige og slik sett er unntatt fra kritikk. Slik er det.

Sjøberg beskrev også sider ved funnene som han synes er problematiske og som han mener er underkommunisert. For eksempel mente han at det var paradoksalt at elevaktive metoder korrelerer negativt med PISA-score. Altså: land med stor andel elevaktive metoder har dårligere PISA-score. Jeg synes det er et interessant funn, men ikke paradoksalt. På mikronivå synes jeg det er ganske opplagt at det ofte vil være slik: elevaktive metoder krever ofte en annen kompetanse av læreren enn tavleundervisning. Hvis lærere som har relativt tynn faglig og fagdidaktisk kompetanse blir oppfordret til å gå over til mer elevaktive metoder, kan det gi riktig begredelige læringsresultater - i det aller minste på kort sikt. Tilsvarende synes jeg ikke det er paradoksalt at bruk av IKT korrelerer negativt med PISA-score. Dårlig bruk av IKT vil opplagt være verre enn god tavlebruk. Så lenge undersøkelsen ikke sier noe spesielt om hvordan elevaktive metoder eller IKT brukes, blir disse korrelasjonene bare utgangspunkt for videre studier.

Sjøberg kritiserte også OECD, som tydelig har et annet politisk ståsted enn Sjøberg. Det er forsåvidt greit. Og så tok han med Erna Solberg, Kristin Clemet og Kristin Halvorsen i den samme kritikken - at de overforbruker PISA- og TIMSS-undersøkelsene. Det er også greit, skjønt jeg ikke er helt i politikkmodus enda. Valgkampen starter ikke før på lørdag.

Det ville vært interessant å ha noen som kunne svart på kritikken. Og ikke minst burde vi fått mer innsikt i hvilken kunnskap PISA og TIMSS faktisk kan gi oss. Jeg kjenner TIMSS best, og det er ingen tvil om at den gir et veldig verdifullt utgangspunkt for faglige diskusjoner. Jeg har mange ganger hatt slike diskusjoner med kolleger med basis i konkrete eksempler fra TIMSS. Når norske elever for eksempel presterer dårlig på en oppgave, vil det av og til kunne forklares med at den oppgavetypen eller det temaet ikke er prioritert i Norge - og i så fall er det helt greit. Men i andre tilfeller ser vi oppgaver som vi synes burde ha vært midt i blinken for norske elever, på basis av læreplan og lærebøker. Da er det jo høyst betenkelig at de ikke får dem til. Og så kan vi drøfte hvorfor de ikke gjør det.

For min del er jeg helt enig med Sjøberg i at PISA overforbrukes i media og i for stor grad tas som en fasit på norsk skoles tilstand. Samtidig mener jeg at PISA og TIMSS har gitt oss mye interessant kunnskap, og også har fått oss ut av en fantasi om at norsk skole var blant de beste i verden på de fleste områder. Naturligvis er norsk skole god, men den er for eksempel ikke særlig god til å utjevne sosiale forskjeller, har jo TIMSS antydet. Det er skrekkelig interessant.

Altså et tankevekkende innlegg fra Sjøberg, men hvor jeg gjerne skulle ha hørt den andre siden av debatten også.