Ulike hatter og ulike verdener

Før jeg tok på meg jobben som studieleder snakket jeg med folk jeg kjenner som har eller har hatt personalansvar (andre steder). Flere sa det samme: det største sjokket med å bli leder er at du oppdager nye sider ved dine kolleger. Folk du trodde var de hyggeligste og greieste i verden, viser seg å være helt annerledes når de skal krangle om egne arbeidsforhold eller arbeidsoppgaver.

Dette syntes jeg var en veldig interessant observasjon, og jeg tenkte en del over det. Og jeg ble på en måte også litt provosert over de fire små ordene "viste seg å være": for hvordan vet man som leder at det er den siden man ser i lederposisjonen som er den "riktige" versjonen? Hvis kolleger og studenter opplever en person som en fantastisk hyggelig kollega og underviser, er vel det minst like viktig som hva en leder synes?

(La meg med det samme skyte inn at dette er ting jeg neppe kan blogge om særlig lenge - når jeg selv har fått personalansvar og folk kan tro jeg blogger om dem, må jeg nok slutte med det. Men inntil videre har jeg ikke kommet inn i den delen av jobben, og kan derfor blogge om det uten akkurat den risikoen. Håper jeg.)

Dette gjelder enkeltpersoner, men det gjelder også grupper. Våre arbeidsoppgaver påvirker hvordan vi ser på folk rundt oss. Vi som underviser bruker heldigvis mesteparten av vår arbeidstid på de studentene som kommer til undervisningen, og disse er forholdsvis ofte også godt forberedt og attpå til blide og hyggelige. Det er sikkert andre ansatte som stort sett bare kommer i kontakt med studenter som ikke har levert ting i tide, som har strøket eller på andre måter er i utakt med studieplanen sin. Det kan sikkert påvirke synet på studenter generelt. Hvis en leder er mest i kontakt med de ansatte som møter problemer og ikke er særlig i kontakt med de ansatte hvor livet og jobben går som en lek, kan bildet også bli feil.

Disse relativt banale observasjonene skal jeg prøve å skrive meg bak øret: jeg må prøve å ta mitt utsiktspunkt i betrakning, og ikke være for rask til å konkludere om saker og ting basert på begrensede erfaringer. Og slik sett kan det være en fordel at jeg holder meg i undervisningsstilling samtidig som jeg skal være leder. Det kan virke som at jeg får mange hatter å sjonglere mellom, men samtidig gir det flere utsiktspunkt å se ting fra, eller la oss si flere verdener å hente inntrykk fra.