Ulike hatter og ulike verdener

Før jeg tok på meg jobben som studieleder snakket jeg med folk jeg kjenner som har eller har hatt personalansvar (andre steder). Flere sa det samme: det største sjokket med å bli leder er at du oppdager nye sider ved dine kolleger. Folk du trodde var de hyggeligste og greieste i verden, viser seg å være helt annerledes når de skal krangle om egne arbeidsforhold eller arbeidsoppgaver.

Dette syntes jeg var en veldig interessant observasjon, og jeg tenkte en del over det. Og jeg ble på en måte også litt provosert over de fire små ordene "viste seg å være": for hvordan vet man som leder at det er den siden man ser i lederposisjonen som er den "riktige" versjonen? Hvis kolleger og studenter opplever en person som en fantastisk hyggelig kollega og underviser, er vel det minst like viktig som hva en leder synes?

(La meg med det samme skyte inn at dette er ting jeg neppe kan blogge om særlig lenge - når jeg selv har fått personalansvar og folk kan tro jeg blogger om dem, må jeg nok slutte med det. Men inntil videre har jeg ikke kommet inn i den delen av jobben, og kan derfor blogge om det uten akkurat den risikoen. Håper jeg.)

Dette gjelder enkeltpersoner, men det gjelder også grupper. Våre arbeidsoppgaver påvirker hvordan vi ser på folk rundt oss. Vi som underviser bruker heldigvis mesteparten av vår arbeidstid på de studentene som kommer til undervisningen, og disse er forholdsvis ofte også godt forberedt og attpå til blide og hyggelige. Det er sikkert andre ansatte som stort sett bare kommer i kontakt med studenter som ikke har levert ting i tide, som har strøket eller på andre måter er i utakt med studieplanen sin. Det kan sikkert påvirke synet på studenter generelt. Hvis en leder er mest i kontakt med de ansatte som møter problemer og ikke er særlig i kontakt med de ansatte hvor livet og jobben går som en lek, kan bildet også bli feil.

Disse relativt banale observasjonene skal jeg prøve å skrive meg bak øret: jeg må prøve å ta mitt utsiktspunkt i betrakning, og ikke være for rask til å konkludere om saker og ting basert på begrensede erfaringer. Og slik sett kan det være en fordel at jeg holder meg i undervisningsstilling samtidig som jeg skal være leder. Det kan virke som at jeg får mange hatter å sjonglere mellom, men samtidig gir det flere utsiktspunkt å se ting fra, eller la oss si flere verdener å hente inntrykk fra.

Lærerutdanningswikien eleviki

Jeg får vel reklamere litt for lærerutdanningswikien eleviki igjen. Denne wikien har som langsiktig mål å "være et oppslagsverk og en lenkesamling som kobler sammen fagkunnskap (i ulike fag), praksiserfaringer, didaktisk teori og FoU-tilknytning." I forrige studieår var flere hundre studenter involvert i å forbedre wikien, og i år involveres også andre studenter enn HiO/HiOAs egne. Men husk at hvem som helst kan bruke den som oppslagsverk eller bidra med forbedringer!

Pr. august 2011 har eleviki hatt over 84.000 besøk. I skoleåret 2010/2011 hadde wikien over 66.000 besøk, mot drøyt 13.000 besøk skoleåret før. Så wikien er i vekst.

I fjoråret var den mest populære artikkelen den om kumulativ frekvens - det ville jeg ikke gjettet på på forhånd. Sannsynligvis skyldes det at dette begrepet ikke er beskrevet så mange andre steder. 829 personer var innom den artikkelen. På de neste plassene kom totallsystem, sputniksjokket og standardavvik. Enhver som går inn på disse artiklene vil finne rom for forbedringer - så gjør gjerne forbedringer i dem.

Den mest arbeidskrevende artikkelen så langt er ressurser om matematikkhistorie på norsk, som prøver å liste opp all litteratur på norsk som omhandler matematikkhistorie og er relevant for grunnskolen.

Fermat 410 år

Pierre de Fermat ville vært 410 år i dag hvis han hadde levd - og ville samtidig vært en utrolig gammel matematiker.

Google markerer dagen med følgende fiffige logo på sin søkeside:

Logoen viser altså Fermats mest kjente bidrag - ihvertfall i populærkulturen: Fermats siste sats, påstanden om at hvis x, y og z er heltall større enn 1, så vil ikke x^n + y^n = z^n, såfremt n er et heltall større enn 2.
(Hvis derimot n = 2 finnes det jo uendelig mange løsninger for x, y og z, de pytagoreiske tripler, men det er en annen historie. Og med n = 1 er man jo i samme situasjon som førsteklassingene på skolen som får oppgaver av typen 2 + 3 = )

Gratulerer med dagen, Pierre!

Videointervju med Yvette Solomon

Jeg har oppdaget at det på YouTube ligger et intervju med professor Yvette Solomon (som er professor 2 her hos oss på HiOA). Slike intervjuer burde det egentlig foreligge mer av - det er skrekkelig mange akademikere som på nettet kun finnes skriftlig...



I den første videosnutten svarer hun på spørsmålet "What is a social theory of learning?", i de neste svarer hun på:
What is the relationship between discourse analysis and social theories of learning?
What is the relationship between social theories of learning and teaching and learning?
How does an individual develop an identity with a subject?
To what extent does this identity determine a person's credibility within a Community of Practice?
How much can an individual establish a participatory relationship with a particular body of knowledge? - Is this down to an individual's choice or is it influenced by others in the community they belong to?
In what ways could this research inform teachers and lecturers engaged in the practice of teaching and learning?
What one idea or key theme would you like people to take away from this video interview?

Om internasjonale undersøkelser

Det har vært to dagers personalseminar ved nye Fakultet for lærerutdanning ved nye Høgskolen i Oslo og Akershus. En av våre nye kolleger er Svein Sjøberg, som er ansatt som professor 2 i naturfag fra 1. august. Han var invitert til personalseminaret for institutt for grunnskole- og faglærerutdanning for å snakke om internasjonale undersøkelser.

Det er naturlig å invitere ham til å snakke om det siden han nettopp er ansatt. Likevel var det flere av oss som nok gjerne også skulle ha hørt et motinnlegg fra den andre siden av diskusjonen - Svein Sjøberg har nemlig holdt innlegg her før.

Sjøberg er kritisk til de internasjonale undersøkelsene. Tittelen for foredraget var "Hva kan norsk skole lære - og ikke lære - av internasjonale studier", men det var hva vi ikke kan lære som sto i fokus. Kritikken var bred, den handlet om:
- hva studiene forsøker å måle
- hva de ikke forsøker å måle
- hvordan de gjennomføres
- hvordan resultatene brukes av mediene
- hvordan resultater brukes av politikere
- hvordan resultater brukes av OECD

Deler av kritikken er jeg med på, andre deler mener jeg er helt bom. For eksempel blir det for meg litt meningsløst å kritisere internasjonale studier i lesing, regning og naturfag for at de ikke undersøker andre viktige felter ved skolen enn lesing, regning og naturfag. Da kan man like gjerne kritisere badetemperaturoversiktene på yr.no for at de ikke også oppgir saltinnholdet i vannet.

Men naturligvis er det sant at PISAs forsøk på å heve seg over de enkelte landenes læreplaner og isteden se på hva som er en slags grunnleggende kompetanse som alle trenger, tenderer mot å lage en universell læreplan - ihvertfall når PISA får så stor påvirkningskraft som den får. Det er sant at jaget etter "rettferdighet" gjør at man må fjerne det meste av kontekst. Og det er sant at behovet for å gjenbruke oppgaver fra år til år gjør at oppgaver holdes hemmelige og slik sett er unntatt fra kritikk. Slik er det.

Sjøberg beskrev også sider ved funnene som han synes er problematiske og som han mener er underkommunisert. For eksempel mente han at det var paradoksalt at elevaktive metoder korrelerer negativt med PISA-score. Altså: land med stor andel elevaktive metoder har dårligere PISA-score. Jeg synes det er et interessant funn, men ikke paradoksalt. På mikronivå synes jeg det er ganske opplagt at det ofte vil være slik: elevaktive metoder krever ofte en annen kompetanse av læreren enn tavleundervisning. Hvis lærere som har relativt tynn faglig og fagdidaktisk kompetanse blir oppfordret til å gå over til mer elevaktive metoder, kan det gi riktig begredelige læringsresultater - i det aller minste på kort sikt. Tilsvarende synes jeg ikke det er paradoksalt at bruk av IKT korrelerer negativt med PISA-score. Dårlig bruk av IKT vil opplagt være verre enn god tavlebruk. Så lenge undersøkelsen ikke sier noe spesielt om hvordan elevaktive metoder eller IKT brukes, blir disse korrelasjonene bare utgangspunkt for videre studier.

Sjøberg kritiserte også OECD, som tydelig har et annet politisk ståsted enn Sjøberg. Det er forsåvidt greit. Og så tok han med Erna Solberg, Kristin Clemet og Kristin Halvorsen i den samme kritikken - at de overforbruker PISA- og TIMSS-undersøkelsene. Det er også greit, skjønt jeg ikke er helt i politikkmodus enda. Valgkampen starter ikke før på lørdag.

Det ville vært interessant å ha noen som kunne svart på kritikken. Og ikke minst burde vi fått mer innsikt i hvilken kunnskap PISA og TIMSS faktisk kan gi oss. Jeg kjenner TIMSS best, og det er ingen tvil om at den gir et veldig verdifullt utgangspunkt for faglige diskusjoner. Jeg har mange ganger hatt slike diskusjoner med kolleger med basis i konkrete eksempler fra TIMSS. Når norske elever for eksempel presterer dårlig på en oppgave, vil det av og til kunne forklares med at den oppgavetypen eller det temaet ikke er prioritert i Norge - og i så fall er det helt greit. Men i andre tilfeller ser vi oppgaver som vi synes burde ha vært midt i blinken for norske elever, på basis av læreplan og lærebøker. Da er det jo høyst betenkelig at de ikke får dem til. Og så kan vi drøfte hvorfor de ikke gjør det.

For min del er jeg helt enig med Sjøberg i at PISA overforbrukes i media og i for stor grad tas som en fasit på norsk skoles tilstand. Samtidig mener jeg at PISA og TIMSS har gitt oss mye interessant kunnskap, og også har fått oss ut av en fantasi om at norsk skole var blant de beste i verden på de fleste områder. Naturligvis er norsk skole god, men den er for eksempel ikke særlig god til å utjevne sosiale forskjeller, har jo TIMSS antydet. Det er skrekkelig interessant.

Altså et tankevekkende innlegg fra Sjøberg, men hvor jeg gjerne skulle ha hørt den andre siden av debatten også.

Dårlige ledere

Jeg leser ei bok om ledelse, og kom over følgende ganske sterke utsagn:

Det foreligger en alarmerende statistikk på omfanget av dårlige ledere. Ifølge Hogan, Curphy og Hogan (1994) er det grunn til å tro at grunnfrekvensen for en så vidt stiv karakteristikk som "udugelig" er så høy som 50-75%! Dette kan nok skyldes flere faktorer, som f.eks. en ulykkelig kombinasjon av leder og medarbeidere, eller leder og funksjonsoppgaver. Men så lenge vi her i høy grad snakker om personer som ikke bare mangler lederegenskaper, men også er i besittelse av det vi kunne kalle for "ulederegenskaper", må vi regne med at uprofesjonell og utpreget suboptimal lederutvelgelse kan være en viktig årsaksfaktor.

(Geir Kaufmann: Når teorien er bedre enn praksis, i Ken Friedman og Johan Olaisen (red.): Underveis til fremtiden. Kunnskapsledelse i teori og praksis, Fagbokforlaget 1999)

I artikkelen argumenterer Kaufmann videre med at intervjuer og referanseinnhenting er forholdsvis lite treffsikre metoder for å forutsi lederes prestajoner.

Hva er tilfeldighet?

Guus Bosman skriver om en interessant sak i USA som handlet om betydningen av ordet "tilfeldig".

Saken omhandlet USAs såkalte "diversity lottery" - hvor myndighetene trekker ut 50 000 mennesker (blant mange søkere) som får oppholdstillatelse i USA. I trekningen i år oppdaget myndighetene en programmeringsfeil - kun de som hadde søkt de første to dagene hadde vært med i trekningen. Myndighetene annulerte derfor trekningen. Noen av de som opprinnelig hadde fått beskjed om at de var trukket ut, gikk til retten for å kreve at den opprinnelige trekningen skulle gjelde. For det var jo en tilfeldighet at det var akkurat de første to dagene som ble med - så det var fortsatt tilfeldig hvem som ble uttrukket? De baserte seg på ordboksdefinisjoner som inneholdt begreper som "uten bevisst valg".

Retten ser ut til å ha ment at det er en forutsetning for at noe skal være "tilfeldig" etter en matematisk definisjon er at alle søknadene hadde samme sannsynlighet for å bli valgt (da tydligvis etter at programmeringen har skjedd, ikke bare på forhånd):

The Court is sympathetic to the plaintiffs’ plight. While it does not doubt that the emotional impact of the Department’s reversal has been painful and real, and that many of the plaintiffs have compelling reasons to seek to immigrate to the United States, it must take note of the fact that all of the others who submitted timely petitions during the thirty day period also “played by the rules ... seeking only to pursue their own American dreams.” There are 19 million more stories, from other lottery participants, many of which may be equally or even more compelling, and it is for that reason that Congress determined that every applicant would have an equal chance of winning the right to apply for the visa. The Court cannot order the Department of State to honor a botched process that did not satisfy that regulatory and statutory requirements. Moreover, the Court does not find that it was arbitrary or capricious for the Department to decide to rescind a lottery that did not meet the single most important criterion for a drawing: a random selection.

Altså nok et eksempel på at diskusjoner med matematisk innhold er viktig for folk.

Se for øvrig to artige tegneseriestriper som illustrerer hvor vanskelig begrepet "tilfeldig" er:

(xkcd)

Dilbert 25. oktober 2001

Distraksjoner før Facebook

I AkersDølen (medlemsblad for Groruddalen Historielag) nr. 3/2011 står følgende utdrag fra et brev fra Edvin Haug, overlærer ved Grorud Skole fra 1947 til 1952:

Til foreldre i Grorud skolekrets.

Interessen for kulørte hefter og blader går for tiden som en farsott blant elevene, ikke bare her på Grorud, men rundt om i hele Oslo, ja, utover hele Østlandet. Barna har med seg slike blader på skolen og det hender at de er så opptatt av disse bladene at det går ut over undervisningen.

I lærerråd i dag ble vi enige om å forby barna å medbringe slike uvedkommende ting på skolen. Gjør de det likevel, skal lærerne konfiskere slike blader og hefter, som så vil bli brent. Vi ber herved om foreldrenes støtte, så vi kan få stoppet denne uskikken.

Med det samme vil vi også nevne at det ifølge Skoleinspektoratets bestemmelse er forbudt å kaste på stikka på Skoleplassen, da det som regel blir spilt om penger.

Til slutt må vi be om at hjemmene vil påse at barna ikke tar med alle sine skolebøker i veskene hver dag. Enkelte av bøkene brukes jo bare et par ganger i uken. Tas de med hver dag blir det et unødvendig slit på bøkene.

Grorud den 13. mars 1953
Sign. Edvin Haug, Overlærer

Kulørte hefter og blader var altså den tids Facebook. Det er også morsomt å se at det er hensynet til bøkene som gjør at de ikke skal tas med hver dag. I dag ville vel en slik påminnelse snarere handle om at barna burde ta med bøkene når de trengs - eller i det minste begrunnes i barnas rygg, ikke i bøkenes velbefinnende...