Det harde læringsarbeidet

Etter de siste dagenes medieoppslag om strykprosenter i 1-7-lærerutdanningen og politikernes valgkamputspill – hva skal en potensiell lærerstudent tro om dette yrkesvalget? Jo, jeg håper han forstår at lærerutdanningen er et krevende studium, som skal forberede ham for et av våre aller viktigste yrker. Han skal forstå at høgskolen han søker opptak til skal gjøre en stor innsats for å tilrettelegge for læring, men at det kreves en stor arbeidsinnsats fra ham selv for å få gode resultater og bli en god og trygg lærer til barna våre. Og han skal forstå at hvis han selv har svake grunnkunnskaper i de fagene han har lyst til å undervise elevene i, så blir ikke lærerutdanningen bare et fulltidsstudium – han må faktisk legge inn arbeidsinnsats ut over full arbeidsuke for å komme opp på det nivået han skal. Og ikke minst skal han ha trygghet for at når han en dag står med grunnskolelærervitnemålet i hånda, så vet alle at han har et solid grunnlag for å være den viktige fagpersonen og omsorgspersonen som barneskoleeleven trenger.

Jeg håper han ikke lar seg forvirre av politikernes sprikende signaler: Studiefinansieringen som tilsier at han må ta jobb ved siden av studiene for å klare seg. Opptakskravene som kan få studenter med svake treere i sentrale skolefag som matematikk og norsk til å tro at de kan ta studiet uten ekstra innsats. Forslag om «intensivkurs» og holdningskampanjer som får det til å virke som det finnes en «quick fix» for å lære grunnkunnskapene raskt. Utspill om at hvis bare lærerutdanningene følger opp studentene godt nok, så vil alt ordne seg uten ekstra innsats. Innspill om at hvis man bare tester studentene nok ved starten av studiet, vil de brått bli kjempemotiverte til ekstra innsats.

Politikerne har vedtatt strenge kompetansekrav for å kunne kalle seg grunnskolelærer – tilpasset fire års hardt studiearbeid. Høgskolene skal holde fast på disse faglige kravene. Og de skal legge til rette for at studentene – både de som har forkunnskapene i orden og de som ikke har det – skal kunne lære så mye som mulig. Det er verken studentenes eller høgskolens skyld at studenter kommer inn på lærerutdanningen med svake forkunnskaper, men til syvende og sist er det den enkelte lærerstudent som må ta læringsarbeidet med å få den faglige grunnmuren som 13 år i skoleverket ikke ga ham. Når spriket mellom forkunnskapene og de faglige målene blir store nok, er det bare hardt arbeid over lang tid som nytter. Godt støttet av gjennomtenkt og motiverende undervisning og veiledning.

Det er utmerket hvis vi kan få til en nasjonal dugnad med både myndigheter, lærerutdannere og studenter for å få bedre læring. En slik dugnad kan ikke bygge på engasjement alene, men må også inkludere kunnskap om lærerutdanning og lærerstudenter. Det finnes mye forskning om hvordan inngrodde holdninger til matematikkfaget og matematikklæring legger hindringer i veien for å lære matematikk – og mange gode erfaringer om hvordan man ved systematisk arbeid over tid kan snu matematikknegativitet til nytt pågangsmot. Det vi i hvert fall ikke trenger er flere raske løsninger som er tenkt ut på et partikontor i et øyeblikks panikk over negative avisforsider. For det at man trenger solid fagkunnskap for å lage de gode læringssituasjonene gjelder ikke bare i grunnskolen, men også i høyere utdanning.