"I flere år har elever i Norge skåret middels eller dårlig på internasjonale undersøkelser. Resultatene er dessverre skuffende, men vi må huske at det kun er et gjennomsnittstall. Det finnes flere tusen dyktige elever som blir gjemt og glemt i denne sammenhengen." Dette skriver Hilde Kristin Steen i Si ;D-spalta i Aftenposten i dag.
Nåvel. Et lite påaktet resultat i de internasjonale undersøkelsene er at Norge ikke har "flinke" elever. Ja, naturligvis setter jeg ting på spissen, men i TIMSS-undersøkelsene om matematikk har Norge nesten ingen elever på det høyeste nivået, mens toppland har mange.
Det at folk ikke har fått med seg dette, ser man for eksempel når noen "unnskylder" Norges dårlige resultater med at Norge (tror de) har med flere av de svakeste elevene enn andre land. Dette er det naturligvis kontrollert for, men uansett ville ikke det forklare at Norge ikke har elever på det øverste nivået.
Men dette er vel og merke ikke noe argument mot det som er Steens hovedpoent: "Altfor mange får heller ikke utnyttet sin kompetanse eller potensiale, grunnet for lite personlig oppfølging i skolen." Nettopp dette kan kanskje være grunnen til at vi ikke har "flinke" elever i norsk skole.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Jeg har etterhvert noen personlige erfaringer på dette området. Fra lærerutdanningen har jeg en temmelig god "verktøykasse" for å identifisere, analydere og korrigere misoppfatninger i matematikk. Dette er selvsagt en viktig del av matematikkundervisningen, men retter seg nok mer til såkalt "svake" elever.
SvarSlettDerimot suger jeg ofte fra eget bryst når elever gjerne vil strekke mattemusklene sine. En mattetime denne uken med tema "divisjonsalgoritmer" var på god vei til å bli "introduksjon til eksponensialfunksjoner".
Dessverre mistet jeg mesteparten av klassen før det begynte å bli skikkelig spennende - og jeg ble nødt til å hente ned timen igjen.
Foreløpig tenker jeg at verkstedsmetodikk kan virke differensierende i seg selv, men her har jeg mest ressurser for barneskoletrinnet.
Uansett er debatten du presenterer over spennende, og kommer heller ikke til å forsvinne med det første.
Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Jeg var en gang meget interessert i matematikk, men interessen min ble borte i løpet av alle skoletimene som ble brukt til repetisjon av forige time i matematikk, og alle timene som hadde lite til ingen progresjon. Begge disse dempende omstendighetene, for min del, var i hovedsak for å få med de svakeste elevene på all undervisningen, så vidt jeg kunne se.
SvarSlett