Arbeiderpartiets kunnskapskonferanse 2013 #kunnskap2013

Arbeiderpartiet arrangerte "kunnskapskonferanse" på HiOA 31. mai. Første taler var Jens Stoltenberg. Han la vekt på finanskrisen i Europa som ikke ser ut til å gi seg. Han støttet seg på OECD for å understreke at utdanning er viktig både på kort og lang sikt. På kort sikt er det viktig å bruke lavkonjunkturer til å utdanne mengder av unge mennesker heller enn å la dem gå arbeidsledige. På lang sikt håper vi jo at høyt utdanningsnivå bidrar til økt produktivitet.

Han la vekt på å satse enda mer på de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning, arbeid mot mobbing og oppussing av skolebygg. I tillegg skal det satses på digitalisering av skolen. Han nevnte flipped classroom, læringsspill, Kikora. (Tipper gründerne bak Kikora - og jeg kjenner en av dem - er strålende fornøyd med at statsministeren bruker flere minutter av denne talen til å snakke om Kikora, og skryte av hvordan Kikora bidrar til tilpasset undervisning.) han mente at nettbaserte løsninger er viktige både for steder hvor det er langt fra skole til skole og for å avbyråkratisere skolen.

Han varslet nasjonal strategi for IKT i skolen, som blant annet innebærer "bredere" bredbånd. Senter for IKT i utdanninga skal kvalitetssikre digitale læremidler. Dette er det forståelig motstand mot - hvorfor kvalitetssikre disse når man ikke kvalitetssikrer lærebøkene, som tross alt kommer til å ha en minst like viktig rolle i flere år framover? Han la også vekt på å styrke lærerutdanningen - for å gi lærerne bedre kompetanse i bruk av teknologi og til å integrere IKT i fagene. Her er jo HiOA ikke verst, og vi skal bli enda bedre...

Heidi Arnesen Austlid fra IKT Norge. Hun understreket at det i dag er for tilfeldig om man får digitale ferdigheter i skolen. Hun spurte: hvordan ville folk reagert hvis en lærer sa at "jeg jobber ikke så mye med det der med lesing, jeg". Vi må dyrke læreren langt mer enn vi gjør i dag. Hun nevnte noen konkrete eksempler: Dragonbox (algebra), Kahoot! (Flervalgsspørsmålapp), Creaza (lage filmer, lyd etc), Kikora (likninger).

Hun oppfordret til å kikke til Danmark, hvor man er mer opptatt av å pålegge skolene og samtidig gi et tilbud om verktøy til alle. I Norge satser vi for mye på den enkelte skoles eget initiativ. Hun hadde i tillegg en del konkrete forslag, blant annet om lavere moms på digitale læremidler. Hun vil også styrke lærerutdanningene, med klare læringsmål og testing av lærernes kompetanse. (Kanskje kan man se til HiOA for hvordan vi har arbeidet med dette?)

Tore Tennøe i Teknologirådet hadde fått den fengende tittelen "Fremtidens skole". Han undrstreker problemet med at mange faller fra i skolen og at lekser følges for dårlig opp i skolen, for eksempel. Han bygget på Hattie og la vekt på tydelige lærere, hyppige og relevante tilbakemeldinger. Nesten 9 av 10 lærere mener at IKT kan bidra til tilpasset opplæring. Men bare 1 av 10 jobber systematisk med IKT-baserte undervisningsopplegg. Han la vekt på "smarte læremidler" - som er læremidler hvor eleven får umiddelbar respons, læreren lærer om elevene i sanntid, hvor læremidlet frigjør tid for læreren og som bidrar til tilpasset undervisning. (Jeg tenker at det viktige da er å bruke disse der det passer og ikke der det ikke passer. For vi må også trene opp elevenes vurderingsevne og tålmodighet. Elevene skal læres opp til å vurdere riktigheten av egne svar, ikke at det alltid skal være noe utenom dem som vurderer det de gjør. Elevene skal for eksempel kunne løse en likning, finne et svar, vurdere svaret og finne ut at det er feil og deretter vurdere hvor feilen ligger.)

Han nevnte suksessen til Khan Academy - Khans videoer som blir sett av millioner på nett. Systemet vurderer elevene i sanntid, og tilpasser. En drivkraft for Khan var at han hater å gå på forelesninger. Dette bringer oss til "flipped classroom". (Dette er noe av det jeg godt kan tenke meg å jobbe med selv når jeg er tilbake i undervisningsstilling...)

Han nevnte MOOC-fenomenet (uten å nevne ordet) - vi må finne balansen mellom hva vi kan gjøre på stor skala og hva som er best å gjøre i de små rom med tett oppfølging på stedet.

I en framtidig digital skole vil vi mer presist kunne dokumentere effekten av ulike læremidler og strategier, mener Tennøe (mens jeg mener jeg hører tendenser til å dele opp kunnskap i så små biter at man går glipp av de store). Skolen vil bli mer "gjennomsiktig", og vi får "big data" og må diskutere hvem som skal ha tilgang. Han spurte også om vi trenger klasser. Trenger vi sommerferie? Kan ikke elevene reise på den Kinaturen når det passer? (Og igjen er det vel en tendens til at man ser på enkelte av poengene med skolen og ikke andre...)

Så så vi en reklamefilm for IKT-senteret. Trond Ingebrigtsen er direktør der og holdt et innlegg om hva dette senteret gjør. Han mente at IKT er eneste realistiske måte å tilby differensiert undervisning (noe jeg naturligvis er helt uenig i), eneste realistiske mulighet til å redusere geografiske forskjeller (ehr nevnte han kinesisk som språkfag som eksempel) og det er vesentlig for å kunne "levere" kompetente digitale borgere. Så viste han til undersøkelser som viser at elevene ikke engang behersker de beskjedne tingene som ligger i Kunnskapsløftet (for eksempel å tegne graf med hjelp av regneark - vi kan naturligvis håpe at det er fordi de heller bruker Geogebra...).

Han mener at nyutdannede lærere bør være en IKT-vitamininnsprøytning på lærerværelset, ikke en som skolen skal lære opp i IKT. Dette er ikke ståa i dag. (Og til lærerutdanningenes forsvar så henger jo det delvis sammen med at myndighetenes retningslinjer for lærerutdanningene ikke legger så godt opp til det, selv om vi ved HiOA som sagt har gjort mye ut av de mulighetene som retningslinjene gir.)

Så snakket han om FEIDE, hvor målet er at 75 prosent av elevene skal ha FEIDE-tilgang innen slutten av året. Dette vil blant annet spare forlagene fra å lage egne påloggingsløsninger. Andre stikkord i full fart: dubestemmer.no, nettvett med Donald, den virtuelle matematikkskolen (en virtuell skole som skal gi tilbud til de som trenger større utfordringer og de som trenger mer støtte), iTEC, Ovttas.no, utdanning.no, spillforum, veileder for klasseledelse i teknologitette læringsmiljø, kartleggingsprøve i fjerdeklasse - åttendeklasse gjøres til høsten.

For lærerutdanningen mener de at profesjonsfaglig digital kompetanse bør trekkes tydeligere inn i lokale fag- og emneplaner (hvorfor ikke i de sentrale planene også?) og kompetanseheving på alle lærere. Han spurte hvorfor ting som Kikora ikke kommer fra lærerutdanningsmiljøene, men kommer fra grundere utenfra. (Mitt svar er kanskje at det er fordi matematikkdidaktikkmiljøene ser andre utfordringer ved matematikkfaget i skolen som Kikora ikke akkurat er med på å løse.)

Så kom Erik Isakson og to elever dra Sørumsand videregående skole for å snakke om "bruk av sosiale medier i undervisningen". Isakson startet med å si at da han startet med å undervise, var klasserommet ganske likt det det var for mange, mange år siden. Han mener at de lærte lite (noe som vel er en ganske tvilsom påstand) og at undervisningen bare passet til 20 prosent av elevene (også tvilsomt?). Han skrøt av ja-ledelse på skolen og en lærer-til-lærer-deling (og nevnte delogbruk).

Han mente at kreative oppgaver, praksisrelevans, korte frister og det å være tett på var viktige suksesskriterier. Eleven Fredrik Pedersen snakket om Padlet (tidligere Wallwhisher) - en "vegg" hvor alle elevene kan legge inn ting for eksempel underveis i en undervisningsøkt, se Http://padlet.com/wall/kk2013 for eksempel.

Leverer framføringer vha. Screenomatic.

En annen elev, Kathrine, snakket om hvordan de bruker Facebook til relasjonsbygging, hvor lærere er med på klassens Facebookside. "Lærerne er der hele tiden", sa eleven. (Hva sier Utdanningsforbundet til det?) De ga også eksempler på flipped classroom. (Her mangler lærperspektivet litt - de lærerne jeg snakker med er ofte bekymret for at flipped classroom lett vil føre til en brå økning i arbeidsmengden til læreren.)

Isakson la til slutt til at han ikke bruker flipped classroom hele tiden. Noen ting egner seg bedre til å forklare i klasserommet, og i klasserommet har du også mer kontroll på dramaturgien og kan få til mer "kick-off" på undervisningsopplegg. Og han siterte Elisabeth Engum: "Dårlig undervisning blir ikke bedre på video".

June Breivik fra BI startet med å si at det er forskjell på å se på skolen gjennom tradisjonelle briller enn å se på det gjennom Google Glasses. Hun mener at vi har brukt IKT til å underbygge eksisterende premisser istedenfor å innføre IKT på sine egne premisser. Hun viste her til Clayton Christensen. Hun mente dessuten at MOOC-systemet er interessant sett i sammenheng med våre diskusjoner om Y-veien. I MOOC-kurs er det gjerne ikke noe krav om spesifikke forkunnskaper - klarer man kurset, så klarer man kurset.

På BI bruker studentene i snitt en time på å se en forelesning på ti minutter - de noterer, spoler fram og tilbake og så videre. Studentene sier at de får bedre kontakt med foreleseren når de rene forelesningen er på video. På spørsmål sa Breivik at læreren naturligvis får ekstra tid til å lage videoene, men at hun tenker seg at det på sikt ikke tar ekstra tid.

HiOAs egen prorektor Olgunn Ransedokken presenterte noe av alt det HiOA gjør for å kvalifisere lærere og andre yrkesgrupper. eCampus ved HiOA er bare en liten del av dette arbeidet. Hun var også opptatt av lærerens rolle i den digitale hverdagen - det er en krevende rolle. Hun presiserte at vi har et DreamTeam (LUI, Medieseksjonen og TKD) som skal være sentrale i kompetanseutvikling for hele institusjonen. Hun viste til NIFU-rapporten som viste til at HiOA er et foregangsmiljø, og her nevnte hun for eksempel Monica Johannesens doktorgrad, førskolelærerutdanningens arbeid, utvikling av app for undervisning og en del ting til (hun snakket raskere enn jeg kan skrive på iPad...) Til slutt ba hun om drahjelp fra myndighetene, også til å drive forskning og utviklingsarbeid for å finne ut enda mer av hva som virker,

Vi fortsatte med en til av HiOAs egne, Grete Jamissen. Hun snakket om digital historiefortelling for læring i profesjonsutdanninger. Digital historiefortelling utnytter vi blant annet i grunnskolelærerutdanningene. Jamissen mener at digital historiefortelling blant annet kan bidra til å knytte teori og praksis sammen. Hun viste en god "film" som viste hvordan studenter drøfter viktige, nære, relasjonelle spørsmål i digital historiefortelling. Les mer på bloggen gjamissen.wordpress.com

Christian Fredrik Buffon, masterstudent på LUI (og ferdigutdannet allmennlærer), representerte lærerstudenten i konferansen. Et stikkord etter utdanningen var "IKT-krav" - lite didaktiske tips. Som fersk lærer husker han flinke lærere fra allmennlærerutdanningen, men sitter igjen med forholdsvis lite på det digitale - powerpoint er en av de viktigste tingene. Han berømmet lærerne på masteren i IKT-støttet læring (riktignok blant annet fordi han fortsatt har igjen en eksamen før han har fått bestått masteren sin) - Har lært masse om pedagogisk bruk av IKT der. Han vil ha dette tidligere - digital didaktikk inn i alle fag.

Han har jobbet to år i videregående skole. Erfaringen: PC i klasserommet er i utgangspunktet en tidstyv - den vil bli misbrukt helt til læreren vet akkurat hva PCen kan brukes på en god måte. Må lære i norskfaget om hvordan man kan jobbe med kildekritikk knyttet til det digitale. Har jobbet med sammensatte tekster i norsk, har jobbet med Facebook som samarbeidsverktøy osv.

...og så var det lunsj...