Resultatlønn for lærere

(Lærere belønnes for gode testresultater skriver Aftenposten. Da kom jeg på et innlegg jeg hadde i Dagbladet 30. november 1999. Det resirkuleres her til potensiell glede for nye lesere...)

Det kommer stadig innspill i skoledebatten om at ikke bare bør lærere få bedre lønn, men i særdeleshet bør gode lærere få bedre lønn. Hva er så en god lærer? Det å være en god lærer må vel være å bidra til at skolen når sine mål. Og i Norge er skolens mål bestemt av Stortinget. Jeg har derfor tatt utgangspunkt i disse målene for å forsøke å finne gode kriterier for å utvikle en slik resultatlønn. For å unngå å bli for generell, har jeg valgt å konsentrere meg om matematikklærere.

Hovedmål
Hovedmålene for undervisningen i grunnskolen er å finne i læreplanverkets generelle del. Jeg vil se på noen målformuleringer: «Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi.» Vi kan vel være enige om at dette målet er litt for generelt til å utvikle konkrete prestasjonsmål for lærerne. Likevel bør vi ha det i bakhodet når vi utvikler våre kriterier for hva som er en god/produktiv lærer.

Heldigvis presiseres målet litt: «Opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens arbeidsliv...». Den må «tilføre holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye ferdighetene som trengs når samfunnet endres raskt». Her er det fristende å lage et prestasjonsmål for lærere som måler hvor produktive lærerens tidligere elever har blitt når de kommer ut i arbeidslivet. Hvis vi skal være så kyniske å måle produktiviteten i lønn, kan vi få en «produktivitetsindeks» ved å se på gjennomsnittslønnen til lærerens tidligere elever. Dette vil få den interessante konsekvensen at en lærer som oppmuntrer elevene til å bli børsmeglere, kan få bedre lønn enn en som får elevene til å bli sykepleiere. Og det er vel bra - samfunnet lønner vel børsmeglere høyest fordi de er mest produktive? Men om læreren selv blir en rollemodell for sine elever, slik at de også blir lærere, vil han neppe få noe lønnstillegg - igjen nettopp hva samfunnet ønsker, ikke sant?

Etisk bevissthet
Videre skal opplæringen venne elevene «til å ta ansvar - til å vurdere virkningene for andre av egne handlinger og å bedømme dem med etisk bevissthet». Et interessant mål kan jo være kriminalitet - kanskje vår matematikklærer har gjort en god jobb hvis få av hans elever får et rulleblad hos politiet? Kanskje vi kan lage en «etisk bevissthets-indeks» for hver lærer, ved å se på hans tidligere elevers totale domfellelser? Her kan man naturligvis justere for andre faktorer - kanskje barn av kriminelle/innvandrere/nordlendinger/homofile (stryk den fordommen som ikke passer) har større tendens til å bli kriminelle? Her må Statistisk sentralbyrå settes på utregningene.

Opplæringen må også «gi rom for elevenes skapende trang, og samtidig vekke deres glede ved andre ytelser. Gjennom bilde og form, tone og ord, må de stimuleres til å utfolde fantasi og oppleve kunst». Gode avgangsprøver som tester elevenes fantasi og kunstopplevelse, og ikke minst deres «glede ved andre ytelser», kunne gi et brukbart mål på om læreren har bidratt til at disse målene nås. Slike avgangsprøver finnes av en eller annen grunn ikke i dag. «Kort sagt, opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse.» Leseren utfordres til å finne gode mål for om læreren har bidratt til dette.

Fagkunnskaper
Nå vil noen si at det er jo noe som til en viss grad kan testes, nemlig elevenes matematikkunnskaper. Kan ikke matematikklæreren lønnes etter elevenes framgang i matematikk? Greit nok, men si ikke til lærerne at målet er «å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse», og samtidig at de skal lønnes etter rene fagkunnskaper alene. Da er ikke lærere dummere enn at de skjønner hva samfunnet vil at de skal prioritere - og da er heller ikke lærere dummere enn at de for sitt eget beste sørger for å nedprioritere alt som ikke gir utslag på kunnskapstester.

Vil du overlate ditt barn til et slikt system?