Forskning og utviklingsarbeid er ikke motsetninger, men ulike aspekter av faglig virksomhet. Hvis jeg skal lage en enkel modell over FoU vil jeg derfor ikke lage en akse med forskning i den ene enden og utviklingsarbeid i den andre. Jeg vil derimot lage to akser: x-aksen for forskning og y-aksen for utviklingsarbeid. Et prosjekt kan være både forskning og utviklingsarbeid samtidig. Eller det kan være ren forskning. Eller rent utviklingsarbeid. Eller ingen av delene. Jeg skal utdype.
For meg ligger skillet mellom forskning og utviklingsarbeid i formålet. Formålet med forskning er å framskaffe ny kunnskap, formålet med utviklingsarbeid er å utvikle nye prosesser eller produkter.
Et eksempel: La oss si at jeg vil undersøke elevers utbytte av å arbeide med matematikkhistorie i matematikkundervisningen (det vil jeg nok gjerne, nemlig). Jeg designer et prosjekt for å svare på dette spørsmålet. Som en del av designet må jeg kanskje også utvikle et undervisningsforløp som disse elevene skal utsettes for og som jeg skal undersøke utbyttet av. Prosjektet mitt vil nok fortsatt være primært et forskningsprosjekt, for det er den nye kunnskapen som er hovedpoenget, men det er også til dels et utviklingsprosjekt, fordi jeg har utviklet undervisningsforløpet.
Men siden det var kunnskap om elevers utbytte som var hovedformålet, kunne jeg like gjerne bruke et ferdigutviklet undervisningsopplegg fra FoU-litteraturen om bruk av matematikkhistorie i undervisningen. Da ville utviklingsaspektet vært borte, og jeg ville ha et rent forskningsprosjekt. De som laget det opplegget, derimot, hadde kanskje et rent utviklingsprosjekt - det er ikke sikkert at de hadde verken tid eller lyst eller tro på nytten av å undersøke elevenes læringsutbytte i den grad at det ble et forskningsprosjekt.
Jeg er opptatt av at det ikke skal være en rangstige hvor forskning er høyere enn utviklingsarbeid. Jeg har noen ganger hørt kommentarer som tyder på at folk opplever en slik rangstige - "hvis du bare knytter litt datainnsamling til det utviklingsarbeidet, så er det forskning". Ja, det er greit, det er fint å holde på med både F og U samtidig, bare det ikke fører til en forskyvning hvor målet om å utvikle noe drukner i målet om å beskrive. Et annet utslag av rangstigetenkningen er at noen trøstende sier at "Ja, men det er jo nesten aksjonsforskning". Joda, god aksjonsforskning kan godt karakteriseres som utviklingsarbeid (og forskning), men det betyr ikke at alt utviklingsarbeid er aksjonsforskning - og det skal heller ikke være det...
Jeg insisterer altså på at hvis jeg for eksempel lager et undervisningsopplegg om matematikkhistorie som gir elevene mer motivasjon for å jobbe med matematikken og jeg klarer å vise ved spørreskjemaer eller intervjuer eller liknende at elevene er mer motiverte, så er det ikke nødvendigvis kunnskapen om at de er mer motiverte som er det mest verdifulle. Det er faktisk det ferdigutviklede undervisningsopplegget som er det viktigste. For å si det flåsete: det å forske på om et undervisningsopplegg gir mer motiverte elever kan alle gjøre, men det å utvikle et undervisningsopplegg som fungerer, gjerne basert på det beste av internasjonal FoU på området - det er en kunst.
Så tilbake til artikkelen, som jeg på dette tidspunktet i skrivingen kikker tilbake på:
- Eksemplene fra Tine synes jeg passer godt i mitt noe banale FoU-syn. Det er de gode meieriproduktene som fungerer som er det ønskede resultatet av utviklingsarbeidene. (Mens jeg ville nok inkludere innovasjon i U'en.)
- Kollega Haaras syn på U'en deler jeg nok ikke helt. Kronikker i Forskerforum vil jeg ha problemer med å inkludere i U'en - det ligger for meg inn under formidlingsoverskriften (som kanskje burde være en tredje akse...) Det virker også som at Haara inkluderer alt som potensielt kan forbedre undervisningen som del av utviklingsarbeidet. Jeg vil nok begrense det til at det er selve nybrottsarbeidet når du utvikler et (genuint nytt) undervisningsopplegg som i tilfelle er utviklingsarbeid.
- Haugen er jeg (ikke overraskende) uenig med. Når hun siteres på at "U-en skal drive fram ny kunnskap som kan bidra til å endre praksis", mener jeg det er bakvendt. U-en er selve endringen av praksis, ikke den nye kunnskapen, etter min mening. Haugen sier også at "Høgskolen prøver å ta med seg U-en i ein strategi der alt skal målast etter publisering, og då kan U-en bli usynleg". Dette er delvis basert på en misforståelse at det bare er forskning som kan publiseres på vitenskapelig vis. Jeg har selv skrevet poenggivende artikler som dokumenterer utviklingsarbeid. Det at man er så opptatt av publiseringspoeng vil snarere tvinge fram mer oppmerksomhet om hvordan man kan dokumentere utviklingsarbeid på tellende måter.
- Høiviks beskrivelse av utviklingsarbeid synes jeg stemmer noenlunde overens over min (eller omvendt - han var min veileder på førstelektorprogrammet, uten at han av den grunn har ansvar for alt jeg lirer ut av meg).
Magnus Gulbrandsen påstår at "Å jobbe med å forbetre det pedagogiske opplegget er ikkje U ifølgje definisjonane til OECD, men noko anna", men han grunngir det ikke. Definisjonen fra OECD som gjengis i artikkelen, ser ut til å tale ham midt imot: "U ei verksemd som dreg nytte av eksisterande kunnskap frå forsking eller praktisk erfaring: å framstille nye eller vesentleg forbetra material, produkt eller innretningar, eller å innføre nye eller vesentleg forbetra prosessar, system eller tenester." "Tjenestene" som UH-sektoren hovedsakelig leverer er utdanning, og det å bruke eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring til å innføre vesentlig forbedret utdanning, ser dermed ut til å være midt i definisjonen.
(For ordens skyld: eksemplet mitt - å utvikle undervisningsforløp om matematikkhistorie - er ikke helt tilfeldig valgt. Et slikt utviklingsarbeid forutsetter nemlig at man setter seg inn i (eller kjenner fra før) det matematiske temaet, matematikkdidaktikken knyttet til det matematiske temaet, litteraturen om historien til det matematiske temaet og litteraturen knyttet til didaktisk bruk av matematikkhistorien til det matematiske temaet. Det er derfor et godt eksempel på at man drar nytte av et arsenal av eksisterende kunnskap, og ikke bare mikser sammen et undervisningsopplegg basert kun på egen kreativitet...)
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar