Sex og skole

Til dagens paneldebatt om seksualundervisning (i regi av Røde Kors Ungdom) var paneldeltakerne bedt om å forberede en innledning på 2-3 minutter, som gjerne sa noe om hva vi kan gjøre for å bedre seksualundervisningen i norsk skole. Nedenfor står det jeg hadde forberedt - selv om det jeg sa nok ble litt annerledes, blant annet basert på det de før meg i panelet hadde sagt...

En av årsakene til at mange skoler har svak seksualundervisning er ansvarspulverisering. Seksualundervisningen ligger under minst tre fag - naturfag, samfunnsfag og RLE - og alle disse fagene har stor trengsel av temaer som skal dekkes. Det legger til rette for at lærere kan tenke at “dette tas sikkert grundigere i (naturfag eller samfunnsfag eller RLE)”.

Hvis en lærer i tillegg er usikker på hvordan han skal undervise et følsomt tema, kan han tenke at det enkleste er å utsette det til neste år. På mange skoler utsetter man alt som har med seksualitet å gjøre til 10. klasse, til tross for at det er mange ungdommer som har spørsmål om seksualitet lenge før det. Altså er det viktig at skolene blir bevisst hvor viktig det er å ta det opp tidligere og får verktøy til å gjøre det. Noen lærere tenker nok også at dette dekkes av skolehelsetjenesten. En nøkkel til bedre seksualundervisning er nok å få hver enkelt skole til å ha en helhetlig plan for hva lærerne gjør og hva skolehelsetjenesten gjør og når de gjør det - og ikke overlate det til den enkelte faglærer.

Så til lærernes kompetanse: Burde lærerne ha lært mye om seksualundervisning på lærerutdanningen? Nei, ikke hvis vi skal dømme etter de nasjonale retningslinjene. Lærerutdanningen er sannsynligvis den mest sentralstyrte utdanningen i landet. I løpet av et 78-siders dokument er det fire formuleringer som med noe velvilje kan sies å ha med seksualundervisning å gjøre. Hvis vi ikke har sånn velvilje er det bare én, og den er i Naturfag 2, et kurs bare kommende naturfaglærere tar. (“har kunnskap om pubertet, seksualitet og helsemessige tema knyttet til dette”) For at seksualundervisning skal prioriteres høyere i lærerutdanningene, må nok retningslinjene kreve mer - for det er en tung jobb å argumentere for innhold som er svakt til stede i retningslinjene.

Skolene prioriterer heller ikke å gi lærerne etterutdanning i temaet - det er helt andre temaer som er i vinden. Men noen skoler er villige til å slippe til for eksempel Rosa Kompetanse skole for å holde korte opplegg for lærerne, og det er en utmerket start. Men for å virkelig få gjennomgripende endring, må det sterkere lut til. Departementet vet jo hvordan de får til endring hvis de absolutt vil, slik vi ser i skolenes satsning på grunnleggende ferdigheter. Gratis videreutdanning, nasjonale prøver og økt timetall er eksempler på kraftfulle virkemidler. Eller legg inn et eller fem faste spørsmål på Elevundersøkelsen som avdekker hva slags seksualundervisning elevene har fått - det lover jeg vil få rektorene til å våkne - og kanskje ta ansvaret. Er Kunnskapsdepartementet villige til å ta så hardt i for å bedre situasjonen for seksualundervisningen?

For å oppsummere kort: Tving skolene til å ha en tydelig ansvarsfordeling og tidsplan for seksualundervisningen som del av de lokale læreplanene. Lag forbedrede retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene. Ansvarliggjør skolene, for eksempel gjennom Elevundersøkelsen.