En av fire voksne har "matteangst", skriver VG. Og Bård Vegar Solhjell sier at "Vi skal sette ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvordan matematikkfaget undervises, hvordan undervisningsmateriellet og lærerkompetansen er, og om det kan være behov for mer koblinger til praktiske eksempler."
Dette er nesten rart. Disse spørsmålene - og tilliggende spørsmål - er jo selve kjernen i forskningsområdet matematikkdidaktikk, som er stort både i Norge og i resten av verden. Man kan stusse litt over hva denne arbeidsgruppa vil finne ut som ikke alt er kjent.
La meg svare stikkordsmessig på Solhjells spørsmål:
1. Matematikkfaget undervises veldig forskjellig i forskjellige klasserom, men mange underviser det fortsatt på en tradisjonell måte hvor læreren viser fram en metode og elevene deretter skal bruke den på mange, mange oppgaver. Elevene får også slike oppgaver som lekser, men lekser følges sjelden opp senere, ifølge TIMSS-undersøkelsen. For eksempel. At det er for lite av oppsummeringer som oppfordrer elevene til å reflektere over hva de har lært, er et annet eksempel.
2. Lærerkompetansen er betenkelig - noe sånt som halvparten av alle matematikklærere på barnetrinnet mangler matematikk i sin lærerutdanning. Det innebærer at de underviser på grunnlag av det de selv har lært på skolen, og ikke har særlig kjennskap til noe av det forskningen har vist om matematikkundervisning.
3. Mer kobling til praktiske eksempler? Jo, gjerne det - og dette har blant annet Freudenthalinstituttet jobbet mye med. Men det er bare ett eksempel på hva man bør gjøre mer av. Men min kjepphest er at man trenger matematikklærere med kompetanse som selv kan vurdere hva som er nødvendig å gjøre i sin klasse, og som har tid til å diskutere slike problemstillinger med sine kolleger. Kompetanse og tid er sentrale stikkord.
Ikke minst er tilpasset opplæring viktig. Dyktige lærere som i fellesskap kan finne fram til måter å jobbe med tilpasset undervisning på sin skole er en måte å komme dit. Lærere som ikke har tid til annet enn å løpe fra time til time og innimellom har møter om organiseringen av neste ukes timeplan, vil lett tvinges til å undervise på et nivå som bare passer "elevene i midten", hvilket gjør at den nederste fjerdedelen får matematikkangst og den øverste fjerdedelen kjeder seg...
Oj, det er mye å si om dette temaet...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar