Tangenten 1/2010: Perlesnor og tom tallinje

Tangenten 1/2010 er et temanummer om konkretisering. Den første artikkelen er skrevet av Hanne Hafnor Dahl og May Else Nohr, og handler om perlesnor og tom tallinje.

Det er vel forskere ved Freudenthalinstituttet som har æren for at perlesnor og tomme tallinjer har kommet inn i skolen.(1) Her i Norge har blant annet min kollega Ida Heiberg Solem jobbet mye med det. Perlesnora kan for eksempel ha 100 kuler, hvor det er ti hvite, ti røde, ti hvite og så videre. Arbeid med denne perlesnora gir dermed blant annet mulighet til å bli kjent med å se på tall som sammensatt av tiere og enere.

De tomme tallinjene kan ses på som en videreføring av perlesnora. At tallinjene er "tomme" innebærer at de ikke har alle tallene markert. Eleven fyller selv på de tallene som trengs i den aktuelle oppgaven. Det at tallinja er "tom" gjør at eleven kan bruke sine egne strategier. Det er vel dette som er noe av hovedpoenget - at man kan bruke denne som verktøy med mange ulike strategier, og gradvis oppdage forenklinger.

Jeg har selv fortalt litegranne om tomme tallinjer (og perlesnorer) på kurs for lærere, og fått tilbakemelding om at det var elever i disse lærernes klasser som ikke hadde fått til addisjon og subtraksjon før, men som nå virkelig utfoldet seg. Dette er naturligvis anekdotisk informasjon, men likevel en inspirasjon til å lære mer om det.

Artikkelen i Tangenten forteller naturligvis bare en kortversjon av alt det Dahl og Nohr vet (de har tidligere skrevet et helt hefte om det, og også arbeidet dette i en mastergrad), men den er likevel et utmerket utgangspunkt for nysgjerrige lærere.

(1): Jeg innrømmer at jeg ikke kjenner historien til verken perlesnorer eller tomme tallinjer. Jeg vet bare at det er fra Freudenthalinstituttet de jeg kjenner har fått inspirasjon, og at tomme tallinjer har blitt nevnt i samme åndedrag som Freudenthalinstituttet også i andre land jeg har vært.