tirsdag 7. juli 2009

Tangenten 2/09: Oppgavediskursen i matematikk

Begrepsparet ”oppgavediskurs” og ”undersøkelseslandskap” har jeg brukt i mange sammenhenger gjennom årene, og jeg har stor sans for dem. Derfor setter jeg pris på at Tangenten har trykt opp igjen en gammel artikkel fra Stieg Mellin-Olsen om oppgavediskursen i matematikk. Ikke minst er dette fint fordi jeg helt til nå har trodd at begrepet ”oppgavediskurs” kom fra Ole Skovsmose, i likhet med begrepet ”undersøkelseslandskap”. Den gang ei.

Artikkelen beskriver hvordan mange (de fleste?) lærere omtaler faget. Undervisningen beskrives som en reise, som elevene skal ”gjennom”, hvor noen blir ”hengende etter”, hvor man må holde oppe tempoet og så videre og så videre. Oppgavene har en helt sentral rolle – både lærere og elever ser på oppgavene som det matematikken dreier seg om. Artikkelen viser også hvordan noen lærere prøver å tenke på andre måter, men nesten av seg selv glir over i oppgavediskurstankegang igjen.

Personlig avslører jeg stadig meg selv (og andre) i å skrive ut fra oppgavediskursen, og dette gjør at jeg (kanskje) klarer å være mer bevisst at det også finnes alternativer.

Så kan man naturligvis spørre om dette er helt spesielt for matematikkfaget. Svaret tror jeg er ja – jeg kan ikke komme på noe annet fag som (tradisjonelt) er så oppgavebasert som matematikkfaget. I fag som samfunnsfag opplever jeg oppgavene mer som en kontroll for elev og lærere på at man har lest og fått med seg teksten, mens det i matematikk nærmest er omvendt: teksten er der for at man skal få til oppgavene, og får man til oppgavene uten teksten, dropper man lesingen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar