I dag har vi fagplaner for de enkelte fagene i lærerutdanningen som blant annet inneholder mål for læringen i faget. Disse målene sier altså noe om hva man ønsker at studentene skal lære i faget, og det må antas at hvis en student består faget, har han oppnådd tilfredsstillende oppnåelse av disse målene.
I de nye planene som skrives i disse dager skal det ikke være gammeldagse mål. Derimot skal det være læringsutbyttebeskrivelser. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal altså ikke være mål, men derimot en beskrivelse av det læringsutbyttet studentene har når de har bestått kurset. Mens et mål kan skrives som "Studenten skal danne kunnskap om..." kan læringsutbyttebeskrivelser formuleres som "Studenten har kunnskap om..."
Noen vil si at mål og læringsutbyttebeskrivelser har mye til felles. En ting de ihvertfall ikke har til felles, er lengden. Mål er på tre bokstaver enten det er i entall eller flertall, mens læringsutbyttebeskrivelse(r) har 25-26 tegn hvis jeg teller riktig. Hvilket fagområde kan i dagligtale omgi seg med ord på 26 tegn? Mitt tips: ingen. (Jeg tipper at selv høyesterettsjustitiarius, et mye kortere ord, omtales som noe annet når han ikke er til stede.) Dermed blir det til at læringsutbyttebeskrivelsene i dagligtale blir forkortet til "LUBer" - eventuelt "mål".
Men for all del, ikke tro at jeg mener at innføringen av LUBer vil være noe alvorlig hinder for en god lærerutdanning. Det er ikke formen på målene/LUBene som vil avgjøre kvaliteten på framtidig lærerutdanning, det er innholdet og hvordan innholdet så implementeres, gjennom pensum, arbeidsmetoder og ikke minst vurderingsordninger. Dessuten er nok overgangen fra mål til LUBer nyttig for å hindre at vi kopierer ordrett fra tidligere planer (uansett hvor godt de må ha fungert)...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar