Tangenten 4/09: Elektroniske tavler

Trude Fosse har i Tangenten 4/09 en artikkel om potensialet elektroniske tavler har i matematikkundervisningen.

Elektroniske tavler (ev. interaktive tavler - interactive whiteboards) har ganske raskt fått en veldig sterk posisjon i norske klasserom. Jeg besøker stadig skoler hvor mange eller alle klasserommene har slike. Og ofte møter jeg lærere som ikke kan huske å ha bedt om dette og som ikke vet helt hvordan de kan brukes.

Fosse går gjennom mange av arbeidsformene. Interaktive tavler kan naturligvis brukes akkurat som ei vanlig tavle - til å skrive på. Og man kan lagre det man har skrevet og legge det på klassens LMS (læringsmiljøsystem) hvor elevene kan se nærmere på det senere. Tavlene har også mange innebygde aktiviteter og spill, man kan ha terninger og spill oppe på tavla. Man kan tegne en stor figur når den skal ha oppmerksomheten, og så kan man raskt forminske den og ha den stående i et hjørne av tavla til påminnelse resten av timen. Man kan bruke regneark og geometriprogrammer (som GeoGebra).

Sommeren 2008 var jeg på ICME, den store internasjonale matematikkundervisningskonferansen (The International Congress on Mathematical Education). Jeg deltok blant annet i ei gruppe som snakket om interaktive tavler. Disse forskerne mente at det var en spesielt iøynefallende fordel med interaktive tavler: man kan la elevene holde på med konkretiseringsmateriell, og når man skal oppsummere, kan man ha bilder av det samme materiellet på den interaktive tavla. Slik kan elevene vise hva de har gjort for hele klassa på en enkel måte (uten at læreren trenger å ha et eget "tavlesett" av konkretene). Slik kan altså arbeid med tangram, med tellebrikker, tibasemateriell, spikerbrett og så videre oppsummeres.

Akkurat dette: å kunne oppsummere og diskutere elevenes aktiviteter på en bedre måte enn det man tidligere har klart, vil kunne bli det viktigste bidraget interaktive tavler gir. Hvis man får det til.