Lærebøker i Hellas og Norge

Læreboksituasjonen i Norge er som kjent at det er fri konkurranse. Forlagene velger selv om de vil lage lærebøker innen et fag, ansetter forfattere og konsulenter og gir så ut lærebøkene, vanligvis i relativt stort tempo. Særlig ved nye læreplaner blir forlagene satt under et ugunstig tidspress siden politikerne gjerne vedtar at de nye læreplanene skal gjelde fra ”nå”. Så velger skolene sine bøker, noen læreverk går dukken, mens de gode består. De gode går så stort sett ikke gjennom noen omfattende revisjon før neste læreplan (som aldri er langt unna) – både fordi mesteparten av salget er knyttet til de første par årene etter ny læreplan (med unntak for engangsbøker) og fordi reviderte lærebøker blir forvirrende for de skolene som bare behøver å erstatte noen bøker som er forsvunnet, blitt ødelagt etc.

Denne ordningen har opplagte gode og dårlige sider. Skolenes valgfrihet er en viktig fordel, og det at lærerne må delta i valg av lærebøker øker nok også bevisstheten om lærebokas rolle og hva lærerne ønsker seg av læreboka. Ulempene kommer klart fram i sammenlikning med andre systemer, for eksempel det greske.

I Hellas finnes kun ett læreverk (som i flere andre land). Det nedsettes grupper som lager disse lærebøkene, og utkast prøves ut i skoler gjennom flere år – ofte med forskningsdesign med kontrollgrupper osv. Også når lærebøkene er klare, fortsetter disse gruppene med arbeidet og forsker på hvordan lærebøkene fungerer og hva som er viktigst å forbedre. Prosessen virker derfor noe mer tillitsvekkende enn prosessen med de norske lærebøkene.

Hvilke lærebøker som blir de beste er det naturligvis umulig for meg å svare på. Ut fra det vesle jeg så i de greske lærebøkene, minnet de veldig om bøker jeg har sett i andre land. En av forfatterne spurte meg om vi i Norge jobbet med den tomme tallinja, og jeg kunne fortelle at vi først nylig var blitt oppmerksom på denne måten å jobbe på, og at jeg tippet at den ville dukke opp i nye lærebøker hvert øyeblikk. I en globalisert verden vil jo nye ideer (som denne, som jeg tror er fra Nederland) kunne fanges opp samtidig i ulike land, uavhengig av system.

Noen konklusjon har dermed ikke dette innlegget – bortsett fra at det også på dette punktet er artig å se andre systemer for å se sitt eget system i et annet lys.