Om min undervisning i Hellas

Som del av mitt Erasmusopphold ved University of Western Macedonia i Florina, Hellas, har jeg naturligvis hatt litt undervisning. Temaet var multiplikasjonsalgoritmer gjennom historien, og vi kom innom både Eutotius’ algoritme (fra kommentarene til Arkimedes), russisk bondemetode, Gelosiametoden og metoden som ble brukt i den eldste kjente norske lærebok: Arithmetica Danica fra 1645. Ved siden av å jobbe med selve algoritmene, diskuterte vi hvorfor det er nyttig for lærere å være kjent med flere ulike algoritmer, og kom i den sammenheng inn på Balls inndeling av læreres matematikkunnskap (med spesiell vekt på det Ball benevner som ”specific content knowledge”).

Naturligvis er det litt krevende å undervise på engelsk, et språk som verken er mitt eller studentenes førstespråk, men min kollega Kostas’ grep inn med oversettelser der det var nødvendig, og studentene virket godt fornøyd. Og etter undervisningen ble det tid til en del andre typer spørsmål, og da dominerte spørsmål om Alexander Rybak – ved siden av at de lurte på hvordan jeg likte Florina…



Det mest overraskende var kanskje at den metoden som brukes i Arithmetica Danica til å sjekke svaret på multiplikasjonsstykker, også brukes i Hellas den dag i dag. Studentene hadde selv nylig fått gjennomgått metoden, men symptomatisk nok uten noen forklaring på hvordan den fungerte. (Den er basert på moduloregning, se Geir Bottens splitter nye bok om Arithmetica Danica for mer detaljer.)

Opplevelsen med å undervise her i Hellas var udelt positiv. Det er artig å se at ting som vi jobber med ved lærerutdanningen i Oslo kan brukes også ved lærerutdanning et annet sted i verden og oppfattes som relevant. Jeg hadde egentlig forventet at undervisningsstilen – hvor studentene får ganske god tid til å jobbe ting og at vi deretter skulle diskutere – skulle være uvant for dem, og at de skulle være mer vant til en mer forelesningsbasert form. Dette merket jeg imidlertid ingenting til. Kanskje er det rett og slett mine fordommer…

(Selv om det er helt irrelevant i denne sammenhengen: jeg hører av og til nordmenn si at det bare er nordmenn som er opptatt av Melodi Grand Prix. Jeg befinner meg altså i en liten ”landsby” med under 20.000 innbyggere, tre timers togtur fra Thessaloniki. Her om dagen gikk jeg en tur opp i åsene rundt byen. Jeg kom til en kafé med massevis av bord men helt uten folk – bortsett fra en gammel kelner. Det første han spurte om – etter at jeg hadde bestilt min frappe – var naturligvis hvor jeg kom fra. Og med en gang han hørte at jeg kom fra Norge, gratulerte han med Norges seier og skrøt av ”han med fela”…)