Tangenten 2/09: Språklige dimensjoner i matematikkoppgaver

I en artikkel i Tangenten 2/09 trekker Per Ødegård fram en del språklige dimensjoner ved matematikkoppgaver, og da spesielt hva angår såkalte ”tekstoppgaver”.

Ødegård argumenterer for at også elever som behersker norsk dårlig, bør få tekstoppgaver. Han minner om at vi da bør unngå uvanlige ord og gjøre setningsstrukturen noenlunde enkel, slik at elevene ikke faller av av den grunn. Videre legger han vekt på at illustrasjoner kan gjøre det enklere å sette seg inn i konteksten.

Men så spørs det hvor langt man skal gå i denne retningen. Ødegård advarer mot ”signalord” som ”kan lede eleven i feil regning”. Et eksempel: ”Truls mistet 5 kuler. Han hadde da 12 kuler igjen. Hvor mange hadde han fra starten av?” Jeg forstår Ødegård slik at han mener at slike oppgaver bør unngås, siden ”mistet” gir assosiasjoner til subtraksjon. Det synes jeg imidlertid er å gå for langt. Dette er ordbruk som man utmerket godt kan møte i det virkelige liv, og da må man lære elevene at de nettopp må sette seg inn i konteksten før de svarer, ikke ”løse” problemet ved bare å bruke ordet ”mistet” i subtraksjonsoppgaver. Det vi uansett sikkert kan være enige om, er at læreren bør kjenne til dette problemet.

Ødegård peker også på viktigheten av at matematikklærere tar på alvor at matematikkfaget også har sin del av ansvaret for elevenes lese- og skriveferdigheter. Han skriver at ”Elever som sier at matematikk er vanskelig er ofte de som ikke forstår teksten – og det gjelder faktisk enspråklige så vel som tospråklige elever.” Det er en viktig presisering, for en lærer må aldri gå ut fra at en elev forstår teksten bare fordi eleven ”kan norsk”.

(For øvrig er det artig med begrepsbruken ”enspråklige” og ”tospråklige” elever. Jeg vil anføre at det ikke er det at elevene er ”tospråklige” som er problematisk – det problematiske er dersom de forstår norsk dårlig. Tilsvarende hjelper det ikke å være ”enspråklig” hvis du ikke engang behersker det ene språket godt.)

En liten apropos når det gjelder ulike språk til slutt: hvor gode er de automatiske oversettelsene blitt nå? Er de snart blitt så gode at vi kan lage matematikkoppgaver (gjerne med et bilde eller en videosnutt) hvor oppgaven leses opp høyt, men hvor man også kan velge å få teksten på det språket man selv behersker best? (Se et av mine små, spede forsøk på å lage matematikkillustrasjoner og legge i YouTube med tekst på ”alle” språk.)