TIMSS: bruk av kalkulator, sjekk av lekser og andre enkle ting

Som nevnt i et tidligere innlegg, er norsk skoles matematikkresultater i den siste TIMSS-undersøkelsen noe bedre enn tidligere (Grønmo/Onstad 2009). Her vil jeg se litt på noen andre av konklusjonene i rapporten.

Som tidligere skårer norske elever spesielt dårlig på området "Tall" i 4. klasse og på "Algebra" i 8. klasse. At norske elever skårer dårlig innen tall kan virke overraskende, men en mulig teori er at det har med utbredt kalkulatorbruk å gjøre, og at norske elever ikke i samme grad som andre lærer å bedrive tallbehanding i hodet. At norske elever gjør det dårlig i algebra er ikke så overraskende, for algebra er ikke spesielt høyt prioritert - og det bygger dessuten sterkt på god tallforståelse, som norske elever altså ikke gjør det sterkt i.

Videre er det som tidligere slik at norske elever gjør det forholdsvis brukbart i oppgaver hvor man kan velge framgangsmåte selv, og dårligere der stykket er satt opp og man nærmest må kunne en løsningsmetode for å få det til. Eksempler på oppgaver som norske elever skårer dårlig på, er:

- 2/5 + 5/4 + 9/8 =
(Her klarer 25% av norske elever på 8. trinn oppgaven - altså nøyaktig det man skulle vente hvis elevene gjettet, siden oppgaven har fire svaralternativer å velge blant. Internasjonalt gjennomsnitt er 44%) (s. 61)
- Gang ut: 53x26
(Her klarer 2% av norske elever på 4. trinn oppgaven, mens internasjonalt snitt er 41%.) (s. 72)
- a=3 og b=-1. Hvor mye er 2a + 3(2-b)?
(Her klarer 13% av norske elever på 8. trinn oppgaven, altså under halvparten av det de ville klart ved å gjette vilt. Internasjonalt snitt: 34%) (s. 79)

Norske elever bruker mye av tida på å løse oppgaver på egen hånd, blant annet med arbeidsplaner. (s. 125) Dette er ikke gunstig, hvis man skal tro moderne læringsteorier. De bruker altså også, som sagt, mye kalkulator, også på 4. trinn (s. 131).

Blant positive tendenser i materialet, er følgende:
- noe flere norske matematikklærere har fordypning i matematikk/matematikkdidaktikk enn før - men fortsatt langt færre enn i andre land (s. 114)
- norske lærere er blitt flinkere til å sjekke lekser - antallet lærere som sier at de sjekker lekser omtrent halvparten av timene eller oftere, har doblet seg siden 2003. (s. 134)
- Færre lærere enn i 2003 er plaget av elever som forstyrrer undervisningen. (s. 135)

Tittelen på rapporten er altså "Tegn til bedring", men forfatterne presiserer at norsk skole fortsatt har store utfordringer. I vår tid med ny teknologi og mye moderne pedagogikk er det nærmest et paradoks at norsk skoles hovedutfordringer i matematikkfaget ser ut til å være å bruke kalkulatoren på en mer gjennomtenkt (og mindre ødeleggende) måte, å stille krav til elevene (og følge dem opp) og å gi elevene en undervisning som ikke overlater dem til seg selv... Samt å få flere lærere som har fordypning i faget. Dette bør vi få til.