Bagatelliserende om motstanden mot HiO-HiAk-fusjon?

HiO-nytt skriver i dag mer om planene om fusjon mellom HiO og HiAk. Jeg merker at jeg blir litt provosert når vår rektor uttaler at "Departementet er selvsagt også kjent med den motstanden mot fusjonen som særlig uttrykkes av enkeltpersoner på HiO i media og på nettsidene." Disse "enkeltpersonene" er blant annet fagpersonalets tillitsvalgte, representanter i styrende organer og så videre. Og en stor mengde av HiOs ansatte skrev under på en underskriftskampanje om at utredningene er for lemfeldige.

Derfor har jeg kommentert uttalelsen på følgende måte på HiO-Nytt:

Det er å håpe at også departementet har fått med seg at det er mer enn "enkeltpersoner på HiO" som har uttrykt skepsis til planene om fusjon.

En eventuell fusjon blir bare vellykket hvis man klarer å få et solid flertall av de som skal være med på den til å føle at den innebærer en klar endring til det bedre. Min diagnose er at man foreløpig er langt unna dette solide flertall, og at en viktig del av arbeidet framover for en ledelse som åpenbart ønsker en vellykket fusjon, er å bidra til å synliggjøre eventuelle fordeler ved fusjonen samtidig som man sannsynliggjør at kostnadene er til å leve med.

En bagatellisering av den skepsisen som mange i dag sitter med, derimot, tror jeg ikke øker sannsynligheten for en vellykket fusjon.