FoU i praksis 2010 post 3

Her fortsetter jeg bloggingen fra FoU i praksis 2010.

Svein Lorentzen orienterte om ulike FoU-programmer som er aktuelle for lærerutdannere. Praksisrettet FoU I har nettopp blitt avsluttet, med en totalramme på cirka 160 millioner kroner. Nå har Praksisrettet FoU II blitt satt i gang. Her er rammen på 115 millioner kroner, for årene 2010-2013. Og i tillegg har man jo FoU-programmet Utdanning 2020, hvor det foreløpig ligger 240 millioner kroner i potten.

Lorentzen fortalte også om en del ting som er sentrale når man skriver Forskningsråd-søknader, men dette var velkjente ting.

Så var det inn i parallellsesjoner igjen. Inger Elin Lilland fortalte om prosjektet som HiB har hatt med praksis i samarbeid med bedrifter, i innlegget ”Studenters muligheter til å virke på egen praksis og egen læring”. I dette innlegget la Lilland vekt på studentenes mulighet til å påvirke egen praksis, især mot slutten av studieløpet. Siden hver praksisgruppe som skal tilrettelegge praksis i samarbeid med en bedrift, gjør dette ”fra scratch” på en måte, myndiggjør det studentene. Det finnes ingen ”standardmåte” å gjøre dette på, og dermed kan ikke studentene ”kjøre safe”.

Lilland fortalte om en student som bevisst lot være å sette seg inn i det materialet bedriften gjorde tilgjengelig på elevene, og på den måten klarte å havne i en posisjon ovenfor elevene hvor hun ikke ble en ”kontrollør”, men derimot en ”deltaker” i elevenes arbeid. Det ble ikke i denne omgang problematisert om dette samtidig bidrar til å undergrave elevenes tillit til læringseffekten av arbeidet. (En fordel med at elevene tror at læreren har kontroll over hva som skal skje, er jo sannsynligvis at de også tror at det er en læringseffekt i det de gjør.)

Anne Berit Fuglestad hadde en parallellsesjon med tittelen ”Læringsfellesskap for spørrende og undersøkende arbeidsmåter i matematikk”. Innholdet i akkurat dette innlegget har jeg nok hørt før, men det er er sånt som skjer på en slik konferanse – man kan ikke løpe fram og tilbake mellom parallellsesjoner.

Arne Amdal og Marit Åbotnes hadde til slutt et innlegg med tittelen ”Matematikk, didaktikk og pedagogikk – en studie av bruk av konkreter i matematikkundervisningen”. De har gjort en spørreundersøkelse blant lærere (som også var PPU-studenter) for å se på hva lærerne så på som hindringer for bruk av konkreter i undervisningen – og hva de så på som fordelene med det. Resultatene var ikke spesielt overraskende – lærerne trekker fram tidspress, utstyrsmangel, pensumstress og at elevene bare opplever det som lek som noen problemer, samtidig som de mente at det kunne gi interesse, konsentrasjon, læring, mestring og forståelse. Tilhørerne var vel skjønt enige om at det vil være nyttig om også lærere i videregående skole tar i bruk konkreter i noe større grad enn i dag.

Dermed var den første dagen av FoU i praksis 2010 over - om jeg ikke regner med byvandringen sammen med kunsthistoriker Daniel Johansen eller middagen på Bare Blåbær som begge deler var helt utmerkede. (Konferansemiddagen var på Rica Nidelven, men siden vår reisekasse er bunnskrapt og ikke tålte de 700 kronene i ekstrautgift, valgte vi å forsøke å finne et billigere alternativ. Det klarte vi.)