FoU

I institusjoner for høyere utdanning er begrepet FoU sentralt. Det står for "forskning og utviklingsarbeid". Men hva som ligger i dette varierer fra person til person. Stadig møter jeg uttalelser som at vi egentlig kunne klart oss med begrepet forskning, fordi utviklingsarbeid - når det gjøres "riktig" - også er forskning. Dette vil jeg se litt nærmere på.

Jeg mener at denne diskusjonen har slektskap med diskusjonen om "kunst og håndverk". Noen kunne sikkert påstå at håndverk også på sett og vis er kunst - og ikke minst er kunsthåndverk det. Jeg mener da imidlertid at man ikke tar håndverket alvorlig på dets premisser.

Når noe utgir seg for å være kunst, underlegger det seg nemlig kunstneriske kriterier. Når noe er håndverk, er det håndverksmessige kriterier som gjelder. Når en møbelsnekker lager en stol, kan det være viktig at stolen er stabil, at den er god å sitte i, at den er holdbar og så videre. Eventuelle kunstneriske kvaliteter kommer litt i annen rekke - selv om de også kan være til stede. På samme måte: når en kunstner lager en skulptur som skal stå ute i byrommet, for eksempel, er det de kunstneriske kriteriene som er sentrale. Det kan godt hende at den også er god å sitte på, men de fleste kunstnere vil nok synes det er litt trist hvis dét er den eneste rosen kunstverket får.

Å rose håndverk ut fra kunstneriske kriterier kan oppfattes som veldig "snilt" - det er tross alt kunsten som har den høyeste prestisjen i samfunnet vårt. Det er mange som studerer kunsthistorie ved universitetene, men færre som studerer håndverkshistorie. Men det er en nedvurdering av håndverket hvis det kun anses som kunst.

(A propos: Da Duchamp leverte et urinal til en kunstutstilling, ble det samtidig tatt ut av bruk som urinal. Slik sett ble funksjonen der og da underordnet den kunstneriske ideen. "Oppgraderingen" til kunstverk førte samtidig til at det mistet sin funksjon.)

Jeg mener altså at forholdet mellom forskning og utviklingsarbeid likner på forholdet mellom kunst og håndverk. Forskning har som målsetting å framskaffe ny kunnskap. Mange utviklingsarbeider framskaffer også ny kunnskap. Men det er ikke det som er hovedkriteriet. Hovedkriteriet for utviklingsarbeid er at man utvikler noe, og at det fungerer.

La oss si at noen arbeider med et prosjekt for å utvikle nye praksisformer i grunnskolelærerutdanningen. Dersom prosjektet ender opp med å utvikle nye, gode praksisformer, er hovedkriteriet oppfylt. Man har klart å forandre verden, og det er ikke noe man skal kimse av.

Så vil noen si at utviklingsarbeider også må dokumenteres, at man må bruke god metode og så videre. Skal man sette saken på spissen, er jeg ikke enig i det. Det er rikelig med eksempler gjennom historien på at ting er utviklet og har forandret verden, uten at det er dokumentert og reflektert over. Den (eller de) som oppfant hjulet gjorde noe stort, og verden ble aldri den samme igjen - og vi vet ikke engang hvem de var. Og uansett hvor mange artikler med publiseringspoeng som utviklerne av hjulet hadde skrevet, så ville artiklenes betydning vært mindre enn selve hjulets betydning.

Men naturligvis må man dokumentere og reflektere dersom man vil ha "ære" og "poenger" for utviklingsarbeidene sine - og dokumentasjonen og refleksjonen har i tillegg en viktig egenverdi ved at man gjør egne erfaringer tilgjengelige for andre og gjør seg selv bedre stilt foran neste utviklingsprosjekt. Refleksjonene bør inneholde drøftinger opp mot relevant teori, fordi det også vil styrke utviklingskompetansen. Men det betyr likevel ikke at det er dokumentasjonen og refleksjonen som er målet - de forblir midler til videre utvikling.

Altså: forskning og utviklingsarbeider har - grovt sett - ulike mål og ulike suksesskriterier. Men så har man naturligvis mange prosjekter som ligger i grenseland mellom de to - på samme måte som man har produkter som både kan regnes som kunst og som håndverk. Det er ikke problematisk. Det problematiske er dersom man velger kun den enes kriterier til å bedømme begge.

Og så en advarsel til slutt: jeg sier vel og merke ikke at forskning er parallellen til kunst og utviklingsarbeidet er parallellen til håndverk. Alle som har bedrevet FoU vet vel at både F'en og U'en både er en kunst og et håndverk.

(En liten, konkret kommentar til slutt. En kollega av meg har gjennom flere år drevet et svært utviklingsprosjekt som har innbefattet å utvikle en helt ny utdanning. Jeg har hørt kommentarer som at "dette arbeidet kunne jo blitt til flere doktorgrader" - fra folk som mener at "utviklingsarbeid" er et unødvendig begrep. Da har de nettopp oversett den lille detaljen at dette utviklingsarbeidet faktisk utvikler en utdanning, med levende studenter og levende lærere. Det er det som er hovedresultatet - alt man skriver og om man kaller det "avhandling" eller bare "rapport" er detaljer i den store sammenheng.)