FoU i praksis 2010 post 2

Jeg fortsetter bloggingen fra lærerutdanningskonferansen "FoU i praksis".

Leif Kværnes' tittel var "Allmennlærerstudenters utvikling av matematikkfaglig kompetanse. Nye reformer: Begrensninger, muligheter og utfordringer." Han trakk historiske linjer, og viste til hvordan matematikk i lærerutdanning har hatt tradisjon for å være matematikk og så "nogo attåt". (Ball & Bass 2003, for eksempel). Når man nå ser matematikk mer som aktivitet enn som statisk kunnskap blir det mer relevant å spørre om hva slags matematisk arbeid lærere skal kunne utføre, heller enn "hvor mye" matematikk de kan.

Kværnes bygget i foredraget på teorier av Schulman, Bass, Niss og Freudenthal. Freudenthal bygget på "guided reinvention" som didaktisk prinsipp. Kværnes problematiserte - slik jeg forsto ham - om lærerstudentene har den matematiske kompetanse til å bedrive slik "guided reinvention". Han viste eksempler fra studentlogger på at en del studenter har kunnskaper som de beskriver som noe flyktig - de er her i dag og borte i morgen. De får til ting i klasserommet, men har "glemt" det når de skal prøve seg på egen hånd. Dette beskrives på ulike måter i ulike forskning, for eksempel som "social-dependent" (Kaasila m fl), "received knowers" (Boaler), "oppgavediskursen" (Mellin-Olsen).

Det er svært interessant å få et litt mer nyansert syn på slike ting. I teorier om hvordan studenter lærer - og bør lære - har man sjelden syn for at det finnes ulike student-"typer" med ulike bakgrunner. Spørsmålet er jo om man må forholde seg ulikt til ulike studenter for å utvikle liknende matematikklærerkompetanse, blant annet på bakgrunn av matematikkompetanse og -syn ved opptak.

Bodil Kleve fortalte om "Elevers problemer med brøkbegrepet. Hvilken rolle spiller lærerens undervisningskunnskap i matematikk?" I dette foredraget bygget hun på Rowlands teori (Knowledge Quartet). Hun skisserte fire små "klipp" fra samme undervisningstime, hvor fire elever kom med uventede innspill i møte med brøkoppgaver. Gjennom eksemplene fikk vi tenke over bruken av "brøk som del av et hele" som dominerende modell for brøk i mange skoleklasser. Det viser seg jo - som kjent - at dette kan være en problematisk modell hvis man skal arbeide med uekte brøker.

Et eksempel var regnestykket 2 - 1/4, hvor en elev tolket 1/4 som 1/4 av 2. Dette er en nærliggende feilslutning.

I diskusjonen etterpå ble det presentert at det kan være nyttig å tilnærme seg brøk ved hjelp av måling - måler man en pult med en blyant, vil man ofte trenge å dele opp blyanten på slutten. Dette kan være en fin, virkelighetsnær variant.

I plenumsforedraget etter lunsj snakket Eivind Elstad om "Ansvarliggjøring av skoler og lærere", og presenterte to prosjekter som blant annet så på "accountability". Det ene prosjektet viser, dessverre(?), at målinger av elevenes oppfatning av undervisningskvalitet (ved hjelp av nøye uttenkte instrumenter) ikke har signifikant sammenheng med elevenes resultater. Dette er et skudd for baugen for tanken om at man enkelt skal kunne foreta målinger og bedømme læreres kvalitet på den måten. Det andre prosjektet viser at positive relasjoner mellom rektor og lærere er den viktigste faktoren for at lærere skal utvikle "organizational citizenship behaviour". Klar styring, for eksempel, er ikke like sentralt.

Denne forskningen bør tilflyte skoleledere og skoleeiere, ikke minst i min hjemby Oslo.

...mer om konferansen i neste post...