Reinert Rinvold skriver i sin artikkel "Konkreter i læring av algebra" om en konsekvens av å jobbe konkret som vi kanskje ikke tenker så ofte over. I artikkelen jobber elever med figurtall, og forfatteren ser på hvordan elevene tenker om dette. Jeg tar med et lite sitat fra artikkelen for å vise tankegangen:
Vi ser at det brukes mye gester når det arbeides med fysiske mønstre. Håndbevegelsene til Lisa bidrar trolig til å skape en romlig representasjon som avlaster arbeidsminnet, se Sabina (2008). Den siste av håndbevegelsene peker ikke
på en konkret figur. Slike gester kan være med å danne et mer abstrakt bilde av figurene.
Det å observere elevenes språkbruk har vært veldig populært ganske lenge, og det er blitt gjort en god del forskning med båndopptakere i klasserommet. I denne artikkelen gis det noen eksempler på at man da mister mye informasjon - av og til kan håndbevegelser ikke bare si mye om hvordan elevene tenker, men sannsynligvis også være en sentral del av selve læringen.
Jeg er takknemlig for alle artikler som gir meg mer innsikt i hva det der med "semiotikk" egentlig handler om. Artikkelen viser til Luis Radford som har jobbet mye med dette. Jeg har hørt Radford mange ganger, men har hatt en lei tendens til å koble ut når ord som "semiotisk" og "tegn" dukker opp. Neste gang jeg hører ham skal jeg prøve å følge med også på de delene av foredragene... :-)
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar