FoU i praksis 2010 post 1

FoU i praksis er en konferanse for lærerutdanningsfeltet som i år blir arrangert i Trondheim 10.-11. mai 2010. Dette er den åttende konferansen i rekka.

Det første plenumsforedraget var ved Petter Aasen, som for tida er rektor ved Høgskolen i Vestfold. Han var også leder for rammeplangruppa for de nye grunnskolelærerutdanningene. Det var forsåvidt lite nytt i foredraget, men Aasen trakk historiske linjer som var interessante. Han pekte for eksempel på at den nye reformen er første gang kristendommen ikke er tilgodesett med en egen obligatorisk bit i norsk lærerutdannning. Han pekte også på hvordan det tidligere sterke skillet mellom den tradisjonelle "seminaristen" og "lektoren" nå er i ferd med å utvaskes, samtidig som skillet mellom universiteter og høyskoler er det samme.

Aasen skisserte også noe av tankegangen bak at rammeplangruppa var så restriktiv til å ta med LUBer for ymse småteamer som er viktig for lærere å forholde seg til. Utdanningen må gi god fordypning innen enkelte områder, og så må skoleeier ta ansvar for en del andre temaer. (Personlig mener jeg nok at det er naivt å tro at skolene har ressurser til å ta dette ansvaret på alle de områdene som man kan se er viktige.)

Aasen la vekt på at utdanningene må bli mer forskningsbaserte. Han refererte til egen skolegang, da hans medstudenter spurte om hvor forskningsbaserte lærerutdanningens påstander var og fikk til svar at "Sume seiar det og sume seiar det - det er uråd å seie noko visst". Dette er en uholdbar situasjon, men samtidig må man innse at lærerhverdagen er kompleks og at forskning ikke kan gi de konkrete svarene på den enkelte utfordring.

Som sagt var det lite nytt i foredraget, men med en del refleksjoner som var greit å ta med seg.

Elaine Munthe er leder for følgegruppa for grunnskolelærerutdanningene, og hun presenterte gruppa og mandatet. Gruppa har interessant nok allerede en gruppe på Facebook: Følgegruppen Grunnskolelærerutdanning.

I parallellsesjonen etterpå valgte jeg en som besto av innlegg fra min egen institusjon. Dette naturligvis med en viss ambivalens - det er litt rart å reise til Trondheim og høre på folk som jobber på nabokontorene mine. Men samtidig er hverdagene så travle at det er godt å benytte anledningen til å finne ut mer om hva de holder på med.

Ida Heiberg Solem og Ellen Hovik har vært ute i praksis og lett etter eksempler på hvordan læreres profesjonskokmpetanse kommer til uttrykk i klasserommet - og da gjerne eksempler som er gode utgangspunkter for drøfting med studentene. De er opptatt av Rowlands contingency-begrep - lærerens evne til å "ta ting på stående fot". Men de henviste til alle elementene i Rowlands knowledge quartet samt til Balls begreper.

I det konkrete eksemplet ser man en mengde valg som læreren må gjøre der og da - for eksempel må hun i farten bestemme seg om hun skal fortsette å diskutere egenskaper med tallet 36 eller gå inn i en mer detaljert diskusjon om hva et oddetall er (etter at en elev foreslår "oddetall" som egenskap for tallet 36). Dette er slike avgjørelser som en lærer må ta hele tida, og som avhenger av lærerens kunnskaper/kompteanse. I det videre arbeidet med "oddetallet" 36 ser vi hvordan læreren utnytter sin kompetanse til å gjøre undervisningen så fokusert og god som mulig.

Solem og Hovik mener at slike eksempler kan være gode å bruke i lærerutdanningen for å synliggjøre for studentene hvordan den kompetansen vi prøver å få dem til å tilegne seg, spiller inn i praktiske situasjoner i klasserommet. For egen del synes jeg det er spesielt viktig at det blir synlig for studentene at de ikke kan slå opp alt - ofte må du ha kunnskapen i fingerspissene når du skal ta de øyeblikkelige avgjørelsene når uventede ting skjer i klasserommet. Dette kan være en stor motivasjonsfaktor.

(Et liknende foredrag har jeg omtalt i bloggen tidligere.)

...mer fra konferansen følger i senere post...